Sparkelhimmelen

Forord:
Dette er tredje og siste avisspalte i denne omgang - om interiørtanker i Agderpostens bilag. Opprinnelig skulle jeg gi råd, tips og smarte løsninger til alle dere som er interiørinteresserte. Jeg fikk det for meg at jeg heller skulle skrive om noen av de tankene som ligger til grunn, momenter vi kan eller bør tenke mer i gjennom før vi sparkler over fortiden - for det er klart; i det du hiver ut alle tegn på din arv fra forfedrenes arbeid og innsats, så kutter du noen av røttene. Og det tror jeg gjør noe med mange av oss...



Du har egentlig visst det lenge. De ujevne sprekkene har du hittil observert uten å foretrekke en mine. Men, en dag er det nok. Frustrasjonen over manglende tid til å brodere egen bunad, plukke plommer i Hardanger, følge opp barna på Jiujitsu-treningen, bengalske slankekurer og fraværende omfavnelse i sengehalmen, ender opp med ett eneste klart svar: Det er på tide med livets korrekturlakk ? sparkel.

Det er her du er på full fart utfor stupet. Utfor stupet, eller opp på loftet, hvor du allerede har skjøvet bøkene du ikke leste mer enn den ene gangen. De koselige familiemiddagene med tante Ågoth på 86 år og de spennende tapetbordrestene fra den gang du mente at lykken var fiskebensmønstret glassfiberstrie - på den tiden ett hvert rom faktisk kledde brystpanel.

 Jeg husker du kjøpte ensfarget, eller var det rutete 2+3 sofa? Du hadde milevis med frynser på dukene, og så mange tørkede roser oppå hjørneskapet laget av furu - som lommeboken tillot. Vi minnes begge hvordan rødmelde, okergul, flaskegrønn og mørkeblått var som om himmelen og solskinnet kom inn i våre liv. Og det var du som kastet filleryene ut fra gangen, og strøk ivrig syskrin fra julegavelisten fordi du heller ønsket wok, espressomaskin, parkett og dobbeltkjøleskap i børstet stål med isbitmaskin. Undulatene fløy og fløy.

Under de store lampene med de enda større lampeskjermene, og i lyset fra smijernslysestaken på gulvet, har du bladd deg videre på veien mot nye lykkelige himmelretninger. Argumentene og fotsporene er mange og svaret er hvitt. Du ser tegningen og tror du trenger sparkel.

I bagasjerommet på den mørke eller sølvgrå store bilen, med overfylt skiboks på taket, ligger interiørbladene og katalogene og stønner av begjær. Fingrene til kollegene dine vitner om endeløs sparkling, offwhiteglatte vegger som igjen har gitt en egen korrekturlakkglans i deres øyne. Lunchdiskusjonene om lameller versus liftgardiner har nådd nye høyder etter at forede gardiner virkelig kan bestilles i separate høyder på postordre - og på nettet.

Etter å ha kastet ut det meste, fyller du opp med det minste. Elskovstakten øker jevnt med antall rom i huset som blir lyse og trivelige. Barna knuger hardere og strammere rundt hver sine designerputer i den koksgrå eller beige brede soafen, der det går an å både ligge, sove, spise og le. Lekene, magasinene og Ulvangsokkene ligger sortert i ulike kurver like jevnt fordelt i husets færre og nyutslåtte romløsninger. Det er rett før du slår ut veggen fra badet i ren fryd.

Der, mens du sparkler i drømme og på ordentlig, forsvinner minnene, sjelen, ujevnhetene, latteren, historiene og alt som har trengt seg gjennom sprekkene til ditt liv. Du fjerner farger som om noen var allergisk, og du setter vekk alt som lager vindkast i ditt livsseillas mot den lyse og trivelige lykken.

På de høye barkrakkene ved kjøkkenet klatrer lille gull utålmodig opp og ler; fordi det hadde tatt seg ut om tante Ågoth skulle prøvd å sitte her også!

Tusen takk for at du leste - og legg gjerne igjen en kommentar.
Det blir jeg glad for, og jeg svarer deg så godt jeg kan.
Besøk også gjerne en av mine andre blogger: sjefsengel - gründerblogg..

6 kommentarer

sigrid anny

24.mar.2010 kl.11:47

Ah.. Denne likte jeg spesielt godt! Herlig skrevet, Celine!

Sitter her i et hus som skal pusses opp og har tenkt å ta utgangspunkt i det opprinnelige samtidig som lys, farge og sjel skal blandes med oss som bor her nå. Jeg synes sånt er viktig. For eksempel sitter jeg nå ved et bord som min onkel har laget og jeg ser utover en fjord som har gitt sjelero til mang en bygdeboer. Herlig. Fortid, nåtid og fremtid bør jo saumes sammen, ikke sant?

Hege

24.mar.2010 kl.12:13

Så koselig å¨finne deg som blogger sånn helt plutselig. Vi, min søster og jeg, var nede på Englegård for noen år siden for et nydelig opphold. Håper du koser deg like mye. Varm varm klem

Sjefsengel

25.mar.2010 kl.00:09

sigrid anny:

Hei:)

Jo - det er vel det som er essensen i de tre artiklene - at det å bevare noen av sine røtter er svært viktig. Med røtter så kan det også gjelde materialbruk, men statiske og maskinelle løsninger, lyse flater og lite tekstil, det er det få mennesker som klarer over tid...

Hørtes ut som om du har det perfekte bord som gjør hele rommet magisk. Om bordet får litt "sminke", det kan hende, men det er mye kjærlighet i godt håndverk som attpåtil er laget av slekta:)

Følg hjerte og tenk på hvem dere er, ikke press dere inn i en interiørkatalog uten å tenke over om det passer dere....

Hils prinsen fra sjefsengelen. Snart et år siden dere var her:)

Sjefsengel

25.mar.2010 kl.00:13

Hege:

Hei Hege:)

Det er her jeg sikkert burde husket deg og din søster, men bare utifra navnet og det du forteller så klarte jeg det ikke helt. Beklager..hehe

Har flere forskjellige blogger, og noen har jeg etterhvert slettet. Jobber meg inn i morgendagene og skriver etter hjertet...derfor noe varierende innhold, eller at det hender andre ting som bare må skrives. Håper du stikker innom både Englegaard og bloggen i fremtiden!

Tusen takk for kommentaren.

Céline

sjefsengel

Marit Fidje

25.mar.2010 kl.11:08

Kjære Celine. Du har hatt tre utrolig fine artikkler med fine illustrasjoner,bilder.

Det har vært veldig intressant og lese dem.

Sjefsengel

03.apr.2010 kl.15:54

Kjære Marit:)

Tusen takk for fine ord - og fordi de kommer fra akkurat deg:)

Håper du har en fin påske!

Klemmer - og vi sees snart.

Skriv en ny kommentar

Sjefsengel

Sjefsengel

39, Tvedestrand

Med egne vinger har jeg flydd ut i verden... Underveis har det blitt mange små og store engleblikk. Det er disse jeg vil dele med deg.

Kategorier

Arkiv

hits