Nødvendigheten Av Ærlighet

Som selvutnevnt engel er det ikke måte på alle de små utspill jeg har lyst til å komme med i tide og utide. Ikke alltid om de store ting; men mer ting som opptar meg plutselig eller har ligget og gnagd litt på vingefestet over tid. Du som leser bloggen til øyet blir stort og vått jevnlig (hvilket er litt tøysete å skrive - for jeg oppdaterer ikke bloggen så jevnt som jeg sagtens har lest på nettet at jeg burde) har oppdaget at tema her kan være alt fra  backup kjærleik, kaker, fregner og digital hjernetåke til puteelskende nordmenn, gründerutfordringer og datalagringsirritasjon. (Trykker du på disse lyse turkise lenkene kommer du til tidligere blogginnlegg. Noen av disse kan ha musikk og slideshowet på siden her - til høyre - kan irritere vettet av noen. For å få vekk denne lyden trykkker du på høyttaler ikonet. Da sykmelder Enya seg.)

Mitt mål er ikke å skrive en slagferdig politisk korrekt blogg, eller skrive med en så seriøs over- eller undertone at du synes bloggposten virker distansert. Jeg ønsker å være personlig, kjærlig, morsom, vittig, gi meg selv det nødvendige spillerommet for å kunne tøyse og tulle den ene dagen, og være gravalvorlig den andre dagen. Slik er jeg, slik er engler. Innimelllom faktasjekker jeg påstandene mine og linker til seriøse eller andre mindre seriøse artikler eller oppslagsverk. Antakeligvis vil jeg som oftest bare mene, påstå - skape egne engleteorier. Bare la tastaturet frese over de nødvendige bokstavene - slik at de blir til ord jeg synes passer inn.

Jeg skriver fordi jeg liker å skrive, og jeg blir ekstra glad når noen både vil lese bloggen og ikke minst kommentere.  Takler lettere ros enn kritikk - men, jeg overlever så godt jeg kan med tilbakemeldingene. Slik går no dagan.

I dag er jeg litt ivrig på å fortelle deg om noe jeg har fundert mye på. Leste i går en artikkel i E24:
En av tre lyver om sykefravær.

- Hvilket ikke er noe sjokkerende i seg selv, men jeg tror det forteller mer om hvordan enkelte nesten blir tvunget til å være uærlige og dermed vise illojalitet til sin arbeidsplass. Det er sjokkerende. Dette er en liten eller stor flik av det mange også kaller arbeidsmoral. Kristin Clemet refset tidligere i høst den manglende arbeidsmoralen og fikk mye oppmerksomhet i media og sikkert på endel arbeidplasser også.

Her i Norge har vi et svært godt velferdssystem, vi kan vagge hjemme mens vi er lykkelige og gravide og etter å ha født setter vi i gang og nyter barselpermisjonen. Fedre er oftere og oftere med på bleieskiftarbeidet og vsaker gulpekluter med like stor iver som oss.  Vi får lønn når vi er syke og vi får til og med lov til å skrive egenmelding på at vi føler oss for tjufsne til å komme på jobb eller at barna våre er tjufsne. Vi har aktiv sykemelding og IA bedrifter - og en stat som stadig putter i flere og mer midler for å få et bedre sykelønnssystem og inkluderende arbeidsliv. Trygge arbeidsplasser vil vi ha. Og velfungerende. Vi får også lønn når vi ikke er syke og ikke på jobb.

Dette er ikke et angrep på de som virkelig er syke, som trenger sykelønnsordningen og som har livsnødvendig behov for at den fortsetter å fungere. Mine tanker og teorier er om noen av de korttidssykemeldte, de som er borte fra jobben oftere enn andre og de som er uærlige i denne bruken. For i følge statisktikken så er hver tredje arbeidstaker uærlig. Kall det gjerne indirekte arbeidsrelatert fravær - men, selv det ordet gjør ikke noen mer ærlige. Det er kun et ord på at en arbeidstaker er borte uten å være syk - og at arbeidsplassen må betale for det.

En viss tidligere minister ønsket også at sykelønnsansvaret mellom bedrift og stat skulle deles 50/50. Noen ropte ut, i kraft av sitt tidligere liv som LO leder og sist uke kunne vi lese at den tidligere ministeren fortsatt er bitter over dette. Fordi  jeg er arbeidsgiver er jeg sjeleglad for at ikke vi fikk større økonomisk ansvar for sykemeldte enn vi har i dag. Takk.

Å ta for seg denne lille biten av det totale bildet er kanskje umulig
- for alt henger jo sammen med alt, heter det. Men, jeg vil ta for meg denne lille, store biten av den moralske kaken allikevel. Et sted må jo jeg begynne. Hele teorien min og ideen min er bygd på synsing og mening, egne påstander og irritasjon. Det er litt uhåndgripelig. For hvem kan verdsette verdien av å føle seg ærlig? Det er menneskets behov for å ville være ærlig overfor seg selv og sin omverden dette handler om.

Når jeg tar utgangspunktet i meg selv, som jeg kjenner best,
så er det å være selvstendig næringsdrivende svært så godt for min type sjel. Det er hardt og tøft, ansvarskrevende og slitsomt - men, det er også en stor frihet i det å være sin egen sjef. Det er min egen arbeidsmoral og evne til selvdispiplin som avgjør hvor mye jeg kan tillate meg selv å ta fri for egen mental helbredelse eller forbedring (eller forvirring) av egen sjelefred.

Jeg trenger ikke å forklare eller lyve til så mange om at jeg til akkurat den frisøren (som kun hadde ledig onsdag klokken ett). Sove samvittighetsfull fem timer midt på dagen. Reise på en uvettig tidkrevende kaférunde med påfølgende shopping av ting jeg ikke trenger. Vaske leiligheten midt på dagen for da var humøret mitt i vaskemodus. Sitte oppslukt og blogge om ting som ikke har noe med min jobb direkte å gjøre. Besøke en som gir meg hjertebank og drømmer om kjærlighet en vanlig mandag. Skrive invitasjoner til det gedigne juleselskapet jeg ønsker meg og gjøre meg ekstra flid med dem - midt i arbeidstiden. Eller starte på jobb klokken 12, uten at jeg vil ha fleksitid ellers i året.. Tvitre og tvitre til jeg må rive meg løs fra skjerm og tastaturet nok en gang. Eller bruke tid på å krangle med meg selv om hva i all verden jeg skal gjøre med alle regningene?

Familien AS krever sitt av arbeidstakere, men uansett er de eiere av firmaet Sitt Eget Liv. Vi vet jo at ting skjer utenom helgene og utenom de vanlige feriene. Det finnes nok av merkelige grunner en arbeidstaker kan finne på for å si den er syk. For det skjer selv den beste. (påstand)

Pliktoppfyllende, alltid ærlige Ida som endelig får mulighet til å bestille en hoppe-på-tur til Syden med mann og to små barn. Rett før vinterferien. Hva gjør hun? Jo, hun tar fri. Flyet går nemlig tidlig fredags morgen. Noen Ida´er kan si ifra til sjefen, og ikke merkes det på fastlønnen eller andre ting. Noen Ida´er kan ikke si ifra like greit og kjekt, og kanskje er hun ansatt på en så stor arbeidsplass at "ingen vil oppdage det". Hun rettferdiggjør situasjonen for seg selv, og finner bøttevis med gode grunner for at denne ferien trenger hele familien, alle er slitne etter julemaset, turen uken etterpå er mye dyrere og så går no tankerekkane. Ida er blitt litt uærlig - men, de fleste synes det har hun fortjent å kunne være. En dag fra eller til...

Partyprinsen Petter har det likedan. Etter å ha gledet seg over å være singel i aldri så lang tid, sjanglet seg på jobb mandagsmorgen og klart å holde unna de mest krevende bertene lenge - så forelsker han seg kraftig og intenst. I rusen av lykke og ekstase føler han at noen dager for å pleie denne forelskelsen ville vært smart. Hans utkårede trenger ham...
Telefonen blir til en sms til sjefen, som beskrver kort og forklarlig at influensaen har angrepet ham. Mens han trykker på "send" kysser de sløret hverandres øreflipper og glemmer tid og sted igjen.

Audhild trenger tid på å tørre. I flere år har lumbagoen plaget henne, mens hennes bedre halvdel ikke verken har skjønt eller tatt hensyn til det. Audhil vokste opp med foreldre som gikk på jobb - uansett. Selv var hun også alltid på skolen, uansett vær og vind, eller feber. Etter hva hun kan huske. Audhilds bedre halvdel har utviklet seg til å bli den verre halvdel. Ikke det at han kunne lært seg å være litt gentleman innimellom og åpne dører, bære handleposene hennes eller ta ut av bilen. Mer det at han har fått ny jobb, begynt å trene og plutselig lukter godt og jobber overtid. Om det er lumbagoen eller mistanken til at samboeren antakeligvis er utro - gjør at Audhild ikke tør å gå til legen, eller forklare dette til arbeidsgiveren eller andre. Bare pakke seg inn, for å beskytte seg selv - sin egen sårbarhet. Trenger bare litt tid. Ikke en uke eller fjorten dager. Kanskje to dager er nok. Han skal jo på kurs i en annen by de samme dagene.

Alle slike hendelser og persnoligheter har du og jeg rundt oss. Og det er det som også er livet. Ting skjer og ting vil alltid skje. Kan ikke planlegge når hverken sydenturtilbudet detter inn, når vi blir forelsket eller når partneren finner seg en annen. Det skjer nemlig ofte mye på en helt vanlig mandag eller tirsdag, og ting topper seg når de vanlige fridagene hagler inn og alt burde vært fryd og gammen.

Jeg er bare så lei av at folk må finne seg i at de må være uærlige og lyve. Klart ingen av dere som leser dette er det, men noen (33%) der ute er det. De som driver sin egen bedrift er sjeldnere sykemeldte eller har anledning til fravær og egenmeldinger. Bøndene vet at kuene må melkes. Kirurgene vet at liv står på spill, legene vet at andres ve og vel vil bli verre dersom den ikke er tilstede. Aksjemegleren vet at lønnen er avhengig av prestasjonene fortløpende. Mange høytutdannede er visstnok ikke like mye borte som andre, sies det.

Er det da arbeidsmengden som det står på?
(jeg blir dårligere i kroppen som allerede sliter dersom jeg må gjøre det på toppen av alt annet?)

Er det arbeidsoppgavene?
 (hvor viktig er de for samfunnet g mine medmennesker?)

Er det lojaliteten til arbeidsplassen som veier for og i mot?
(stakkars de andre hvis jeg ikke kommer. Stakkars sjefen eller kundene dersom jeg ikke kommer?)

Er det holdningene i samfunnet?
(Tvedestrand Kommune har f.eks ekstremt høyt sykefravær. Gjør det noe med oss/de andre?)

Er det hvordan vi ser at "de andre" gjør det?
(og dermed følger blindt etter og aksepterer å slette egne moralske holdninger? Ingen straff uansett.)

Er det liten selvtillit som gjør at du ikke tør å fortelle sjefen hvorfor du vil bli hjemme?
(Kan vel ikke si til sjefen at jeg vil "bare" tenke? Eller gå på kafe? Eller kline hele dagen?)

Er det egen skuffelse over partneren og/eller deg selv
som gjør at du vil ut i svangerskapspermisjon raskere?

(Det ER enkelt å bli sykmeldt pga graviditet i dag.)

Er det frykten for å miste jobben, se noen i øynene etter en dårlig arbeidsuke påfølgende mandag?
(Å gjemme seg føles noen ganger som det eneste løsningen en vil leve videre med..)

Er det lysten til å benytte seg av gavekortet på massasje, som MÅ brukes dagtid?

Er det lysten til å ligge under en palme å sole seg litt billigere enn ellers?

Er det lysten til bare å gå en tur i skogen
og kjenne på ting og tang i sin egen sjel?


- MÅ NOEN LYVE AV DEN GRUNN?


I tilfellet noen ministere ville tenke over å bruke meg som konsulent i dette, så har jeg følgende forslag: lag et frihetskort for 5 arbeidsdager - inndelt i timer. Noen trenger en halv dag i ny og ne - noen trenger tre dager på rappen. Arbeidsgiveren burde fått anledning til å si ja eller nei - men, etter å ha sovet på saken i natt - bestemte jeg meg for at det har sjefen ingen ting med. Det er for å øke lojaliteten og ærligheten i bedriften dette tross alt også settes i gang. Den som har veid alle andre grunner sterke nok til å ikke komme på jobben, kommer jo ikke på jobben uansett sesong, høyt arbeidstempo eller hva nå enn en snurt sjef kan finne på å mene.

Mye av poenget er at ingen liker å bli løyet for og ingen liker å lyve. Arbeidsgiver lar den ansatte beholde sin verdighet, og stiller ingen sprøsmål.

Disse Frihetsdagene blir heller ikke lønnet. Det skulle bare mangle. Har ikke tenkt å utdype det. Det sier seg selv...

Samtidig som Frihetskortet lanseres og iverksettes, innfører vi samtidig 3 karensdager på korttidsfraværet. (1-21 dager)
- og det offentlige premierer på slutten av hvert år de arbeidstakere etter hvor lite de har brukt av sykelønnsdager og egenmelding. Dette ansvaret bør staten ha, for å ikke la arbeidsgiver "presse" noen mer eller mindre til å gå på jobb dersom de "burde" vært hjemme.

Her rister nok flere av dere på hodene, og mener at nå kræsjet jeg inn i en sky.. Det synes ikke jeg o :-) Siden ordningen preger for mange til å være hjemme av ymse grunner og ikke-syke grunner - kan vi like godt gjøre noe med holdningen om hva er det å være syk - og hvilken del av deg er egentlig syk, og hva vi alle mener er sykt nok. De tiltakene som vært gjort til nå har faktisk ikke fungert slik som mange av oss ønsker. Noe må gjøres - og dette er et forslag jeg liker godt inni meg selv - inntil noen motsier meg på et fornuftig vis som et ømt hjerte og blondt hode kan forstå.

At jeg vil innføre lavere avgifter på økologisk mat, frukt og grønnsaker - det vil si sunn mat - ville jeg bare kjørt igjennom i samme åndedrag. Mens alle klappet for at Frihetskortet er så bra og sykestatistikken suser nedover. Jeg skulle sendt ut et brev til alle landets leger om at de er pliktige til å formidle at sukker og hvetemel "må" unngås i de første tre ukene av en sykemelding - og halveres ift vanlig forbruk ved langtidssykemelding. Dessuten ville jeg trykket opp fradragsrettighetsskjema hvis man er sykemeldt. For da skulle frukt, grønt, fisk være omtrent uten mva. Slik vil jeg ta vare på noen der ute. Slik tror jeg vi kan bli friskere og ærligere. Slik tror jeg barna våre vil se at vi yter før vi nyter - og bidrar som de ærlige sjelene vi er. Dette tror jeg kan gjøre oss litt mer lykkelige.

Hva mener du?

signatur mintgrnn kopp




http://twitter.com/sjefsengel

3 kommentarer

Anette

13.okt.2009 kl.18:43

Mange bra tanker her:). Sykefraværet er ett problem, og det er ikke lett å være arbeidsgiver heller. Man unner sine ansatte alt godt i verden - men en av de godene er jo fast jobb, og blir sykefraværet for høyt, går lønnsomheten kraftig ned, og da blir det vanskelig å gi andre goder til de ansatte, og kanskje til og med vanskelig å gi alle fast jobb:). Fem slike dager var en god ide:)

anita

14.okt.2009 kl.10:25

enig med du, egenmld blir nok misbrukt en del, men vi venner hadde en diskusjon på at det kanskje var positivt for mennesker og av og til misbruke egenmld for å få en pause i slite, istedet for å brenne seg ut, selv om en ikke er syk--bare sliten.

det skal sies at vi er spl, og hverdagen blir bare mere og mere hektisk.

flere oppgaver, færre folk

spare, helt til de ansatte blir langtidssmldte.

lurer noen ganger på om de virkelig sparer?????

ha en flott dag i ett flott vær

Anneli

24.okt.2009 kl.15:58

Å Celine...

Joda, jeg er enig med deg i at vi må gjøre noe med sykefraværet. Jeg skulle så gjerne være enig med deg i alt... Men så har det seg slik at en dame på jobben som aldri sykemelder seg, møtte opp som vanlig selv om hun var glohet av feber...Hun hostet og svettet og frøys i tre dager før hun måtte melde pass og bli liggende hjemme...Uken etter var fem borte av samme årsak og deretter fem til.. Hun smittet alle på kontoret fordi hennes arbeidsmoral var så høy. Det ble dyrt for bedriften det. Dersom vi innfører karentsdager uten lønn, kan det tenkes at flere vil prøve å stille opp på jobb av de som ikke burde vise seg ute blant folk.

Og så er det en liten sak... IA avtalen har faktisk ført til at sykefraværet har gått ned i private bedrifter. Vi ser at gode tiltak virker. Nå har det seg vel også slik at sykefraværet derimot har økt i offentlig sektor....Vi har med andre ord en vei å gå for å øke arbeidsmoralen og holdningene våre til nettopp dette med sykefravær. Og så er det kultur... Det er en kultur, kanskje spesielt i offentlig sektor, der veldig mange er veldig slitne, der det er en selvfølge å holde seg hjemme dersom man kjenner seg - ja, nettopp sliten. Og det er en kultur for å fortelle alle arbeidskollegaene hvor sliten man er, og da hvis man kjenner litt ekstra etter, så er man kanskje litt sliten selv også... Og så begynner ballen å rulle, sykefraværet å øke og misstrivselen å eskalere. Jeg tror at karentsdager kan bidra til at slike kulturer ikke vil videreutvikle seg, og jeg tror det blir helt nødvendig for bedriften Norge å innføre dem, men jeg er samtidig usikker på om de vil gi den økonomiske uttellingen vi tror.

Og så skriver du noe annet - det å være hjemme fordi man er forelska, vil kysse, elske, drømme, rydde, ta seg av forsømte barn og utro ektemenn... Ja, jeg forstår at det er frustrerende for arbeidsgivere å betale for dette, men det er muligens verre dersom den utsatte arbedstaker stiller opp på jobb fysisk med er fraværende psykisk og man f.eks. kan risikere store feil, at man setter sprøya feil, opererer inn feil hjerte på feil person, serverer eddik til kunden framfor vin, gir den stakkars brukeren uføretrygd fordi man vurderte feil osv.

Nei, jeg vet ikke... Kanskje det ville fungert bedre dersom vi bestemte at en uke av ferien skulle være "ekstra" fridager som måtte fordeles utover året? Da kunne den enkelte tatt en feriedag når det røynet på, framfor å lyve, lure og spille teater foran den fortvilte sjefen. Og så kunne man samtidig laget en regel på arbeidsplassen som forbød å benytte sms for å melde fravær... Som NAV - leder kastet jeg faktisk opp en morgen fordi det pep konstant i mobilen... Jeg ble kvalm av ansvaret som hvilte på mine skuldre, ufattelig fortvilt og lei av mine mange syke medarbeidere og helt lammet av frykt for at jeg ikke skulle klare å holde mottaket oppe fordi nok en medarbeider meldte seg syk....

Det er ufattelig mye diare og oppkast i offentlig sektor :-).

Skriv en ny kommentar

Sjefsengel

Sjefsengel

39, Tvedestrand

Med egne vinger har jeg flydd ut i verden... Underveis har det blitt mange små og store engleblikk. Det er disse jeg vil dele med deg.

Kategorier

Arkiv

hits