N� sl�r jeg gr�nderglorien i bordet!

05.sep.2009 kl.18:21 i Blogg med de fj�rene du har!
19 kommentarer

"Jeg er ikke sint.

Jeg er er bare veldig, veldig skuffet."

Av alle ting en engel er programforpliktet til � beskjeftige seg med, er det � blogge noe jeg sysler med som oftest nattestid. Vi engler har et budskap. Det vet du vel. Det er hele tre uker siden sist innlegg. Slik er det. Optimalt vet jeg godt hvor ofte, hvor langt og hvordan jeg anbefales � publisere. Akkurat i dag har jeg en ekstra god grunn til � fortelle om hvordan jeg har opplevd � v�re gr�nder. I kveld er det et innslag om Englegaard og meg p� TV2 i L�rdagsMagasinet kl 18:45. Du kan se og lese mer om dette p� tv2.no sin nettside her.

Engler liker gyldne �yblikk, og endelig har jeg et gyldent �yeblikk til � f� ut min historie om hvordan jeg har blitt mottatt av alle de ulike offentlige st�tteordninger som eksisterer i Norge i dag. Det etableres 70.000 nye virksomheter i �r og

...det er satt av 1,4 milliarder til kvinnelige gr�ndere!

Jeg henger ikke daglig med vingene men, jeg har for en stund siden begynt � si kraftig i fra om den forskjellsbehandingen jeg f�ler jeg har opplevd og alle de begrunnelsene jeg f�r - som jeg ikke forst�r er rettferdige. Selv engler skal f� lov til � bruse med fj�rene og sl� gr�nderglorien hardt i bordet. I g�r fikk jeg epost av VIsitNorway om invitasjon til Innovasjon Norges kick off. Hvorfor inviterer de meg egentlig? Jeg svarte p� eposten at vedkommende gjorde en fantastisk jobb for regionen v�r, men at Innovasjon Norge f�les det som ikke er glad i meg. Derfor vil jeg ikke delta.

For n� har jeg satt ned vingen. Du kan kalle meg sutrete, og det kan hende du lurer p� om jeg har noen misligholdte l�n, fengselsopphold eller annet som gj�r at jeg ikke kan f� st�tte. Jeg vet IKKE at noe av det har skjedd i denne anledning og med meg. Jeg har ingen formue i banken, jeg har ingen l�n jeg ikke overholder og jeg mener det m� v�re en grunn, for at ingen st�tter meg som jeg ikke forst�r.N�r s� mange andre f�r st�tte til liknende prosjekter, og ikke minst av mye mindre levedyktig karakter - s� er det noe som ikke stemmer.

Da jeg startet opp her p� Englegaard i november 2003, hadde jeg i bakhodet Innovasjon Norges representanten som hadde i flere �r i forkant sagt at "bare du starter noe C�line, s� er vi der!" Han hadde flere ganger v�rt invitert som gjest til ulike prosjekter jeg var ansvarlig for. Jeg trodde han synes jeg var flink, dyktig og et rivjern av en kvinne. Jeg visste han hadde f�tt beskjed om at arrangementet for Conoco Philips under offshore racet i Arendal, var i f�lge den amerikanske toppsjefen det beste de noensinne hadde v�rt med p�. Jeg vet jeg har en arbeidskapasitet utover det vanlige folk har, jeg har et stort ansvar i de jobber jeg p�tar meg og jeg tenkte at disse kvalitetene hadde han sett.

Etter at jeg kj�pte Englegaard kom Innovasjon Norge-representanten stadig innom. Drakk kaffe og spurte om de snart fikk min s�knad om st�tte. Fordi jeg hadde kj�pt Englegaard p� impuls og av ekte kj�rlighet - s� startet jeg fortere med oppussingene en jeg klarte � sette alle planene ned p� papiret. Jeg hadde fire dager p� � bestemme meg om jeg ville kj�pe stedet, og heller ikke hadde jeg dr�mt om noe slikt som et pensjonat. Planene m�tte tenkes ut f�rst. Dette fortalte jeg Innovasjon Norge. Representanten smilte og sa at bare: "kom n�r du er klar. Vi venter!"

Mange g�r rundt og tror at selvsagt har jeg f�tt st�tte. Jeg er kvinne, etablerer min nye bedrift p� bondelandet og i en kommune som s�rt trenger arbeidsplasser og som strever med tilflytting av arbeidende nye borgere. Hvorfor er ikke jeg prototypen p� en som burde f�tt bittelitt st�tte? Jeg trodde ogs� at disse faktorene i seg selv, var nesten ensbetydende for st�tte.

Senterpartiet i Tvedestrand Kommune har flere ganger bredt sine vinger over meg. Bj�rg Haaland s�rget for at tidligere komunal- og regionalminister Aslaug Haga kom hit med en delegasjon i 2005. Til Englegaard og av alle ting �nsket hun en halv time med meg. (Og bare ti minutter med ordf�reren.) Jeg fikk tilsendt en epost med alle sp�rsm�lene hun �nsket besvart i forkant, slik at ministeren var forberedt. Etterp� st�r Haga frem i avisen (de lokale avisene) og skryter av oppholdet p� Engegaard. Jeg f�r et personlig brev, og det viser seg at statsr�dssekret�ren har startet korrespondanse med Tvedestrand Kommune. For de er bestyrtet over at jeg ikke f�r st�tte, at prosjektet ikke innfrir de krav til � kunne f� st�tte. Tilslutt gir de opp - og ber meg s�ke p� Gro prosjektet n�r den tid kommer.. De sender hele epost korrespondansen til meg ogs�. Slik at jeg vet hva kommunen forklarer til dem.

"Norge trenger slike kvinnelige

gr�ndere som deg, C�line", sa Haga.

Jeg svetter, pusser opp det 69 rom store huset p� 1.500 kvaderatmeter - for det er i d�rlig forfatning. Underveis er det 16 vannskader (som flest av gangene skyldes at r�rleggerfirmaet glemmer ting (!!!) ) og jeg jobber p� nettene med grafisk design. Jeg gj�r s� godt jeg kan for � v�re mamma til det flotteste englebarnet p� jord, og jeg l�ner stadig mer penger av banken. Det m� leies inn mange folk, for oppussingsjobben blir bare st�rre og st�rre. P� grunn av stadige vannskader, m� store arealer rives opp, bygges p� nytt, t�rkes og igjen m� �pningsdatoen utsettes. Gang p� gang utsetter jeg den.

Da jeg kj�pte Englegaard m�tte jeg opp i min bank f�r jeg kunne legge inn bud. Jeg forteller begeistret at jeg ville kj�pe Nes Pension og ville trenge mer penger enn det jeg allerede la i som egenkapital. Huset var forfallent og fullt av vinyl, slett vedlikehold og asbest. Ikke var det sprinklet og ikke var det godt nok brannvarslingssystem. Det f�rste banken sier til meg n�r jeg har fortalt at dette trenger jeg � l�ne penger til, er:

"Hva sier

mammaen og pappaen din til dette?",�

er det f�rste banken sp�r om.

For en gang skyld (he he) s� svarer jeg banken: DETTE HADDE DU ALDRI SVART TIL EN MANN!!! Hvilket banken nikker humrende til, nei det hadde han ikke. Selv om jeg er nesten blond, s� forst�r jeg at det � kj�pe et pensjonat ingen andre vil kj�pe, som hadde ligget ute for salg i over to �r, som var ved elendig forfatning og i tillegg langs E18 i selveste Tvedestrand er et risikoprosjekt. Mulig ririkoen f�ltes stor for banken. De ville ha kausjonist, men det ville ikke jeg. Jeg sa at dette skulle jeg klare selv, og banken fikk se � tro p� meg, like mye som de vil at jeg skal tro p� dem. P� slutten av dagen fikk jeg l�n, med �ger rente selvsagt - men, jeg som bare var d�nn forelsket i et hus som trengte meg - jeg var det lykkeligste menneske p� jord.

Da jeg endelig skrev og regnet p� min s�knad til Innovasjon Norge, ringer jeg dem underveis fordi jeg har noen sp�rsm�l. Personen jeg snakker med blir litt taus, og jeg blir satt over til "en av toppene" i min landsdel. Vedkommende forteller meg at jeg har blitt misledet av deres ansatte, og den type prosjekt jeg holder p� med innfrir ikke kravene til noen form for hverken etablererst�tte eller andre midler. Det blir foresl�tt at jeg henvender meg til min egen kommunes n�ringssjef.

"Ditt prosjekt kan vi ikke st�tte.

Dette innfrir ikke v�re betingelser.

Du m� ha blitt missvisende informert

av v�r konsulent.

�� Du trenger ikke s�ke Innovasjon Norge."

N�ringssjefen tar i mot meg p� sitt kontor i kommunehuset. Han forteller at han kjenner min far. Hva har det med saken � gj�re, tenker jeg. Mange kjenner min far, og det er fors�vidt hyggelig. Han bor i Arendal, i nabobyen sammen med min mor. Jeg tenkte at det er en travel kommune jeg bor i, og forst�r at han ikke har hatt tid de to �rene som var g�tt til � komme p� bes�k eller ta en telefon til meg. For jeg tror han er glad for at jeg tar vare p� det tidligere aldershjemmet, pusser det opp og gj�r det attraktivt igjen og at jeg skaper arbeidsplasser til flere enn meg selv.

Jeg ringer og inviterer N�ringssjefen p� bes�k, og han kommer smilende og tilknappet inn i min lille flik av himmelen. Med s� forklarende ord jeg kan finne, entusiastisk som vanlig og sikkert endel virring med armer og ben, f�r han h�re om alle prosjektene og hvilke stipulerte kostnader jeg tror de ulike prosjektene har. Fordi jeg er n�dt til � tenke �konomi, s� sp�r jeg hvilke av disse prosjektene kan generere mest st�tte? N�ringssjefen rister p� hodet og sier at slik kan jeg ikke g� frem. Jeg forteller at slik M� jeg g� frem. Hvis jeg har s� mye som en liten mulighet til � f� noe st�tte, s� vil jeg velge � igangsette det prosjektet som f�r mest st�tte versus egen investering. Jeg �snker mest mulig igjen for pengene, og alle prosjektene jeg presenterte var i og for seg like viktige for Englegaard.

N�ringssjefen lytter mens jeg forteller.Uansett prosjekt (jeg forklarte at vi trengte st�rre parkeringsplass, jeg �nsket � lage informasjonsskilt p� p-plassen til glede og nytte for de forbipasserende, jeg �nsket st�tte til nytt tak og en hel haug andre ting.)

"Uansett hva du s�ker om,

kan jeg maks gi deg 7.000.-"

Jeg svarte N�ringssjefen at da ville jeg ikke s�ke. Ikke det at jeg ikke trenger hver eneste krone, men dette er s� urettferdig og s�rende - og jeg nekter � godta at det er slik praksisen skal v�re. Hva er det med meg og prosjektet disse offentlige instansene ikke liker?

En dag lanseres Art Start stipend fra Innovasjon Norge. St�tte til kunst, design, kultur eller opplevelsesrelatert n�ringsvirksomhet. Dette kan jeg s�ke p�, tenkte jeg. Jeg lager en fyldig og illustrert s�knad, med oversikt over det jeg �nsket meg for � gj�re Englegaard til et enda bedre opplevelsessted og f� et totaluttrykk i konseptet. At jeg ogs� blant annet er utdannet grafisk designer og annen kreativt - tenkte jeg i mitt sinn at sikkert var et pluss.

Jeg ble invitert til overrekkelsen, p� fylkeshuset i Arendal. Noen forteller meg at de som blir invitert f�r stipend. Jeg kjente at jeg ble yr av glede. Endelig var det noen som mente at jeg fortjente stipend/st�tte for det arbeidet jeg utf�rte. En etter en ropes glade stipendmottakere opp. Da ser jeg en journalist fra Agderposten komme snikende inn. Han setter seg. Ett par minutter etterp� ropes jeg opp. Da reiser journalisten seg - for det er meg han tar bilde av. S� g�r han.

Raskt legges saken utp� Agderpostens nettside, og dagen etter st�r det med latterlige ord om at jeg hadde mtotatt 80.000 for � lage vaffeljern med vingem�nster. P4 forteller det i "Sveip over Norge" og jeg blir kontaktet av alt fra Sj�mannskriken i New York til en hel haug andre som gjerne vil kj�pe vaffeljernet n�r det blir satt i produksjon. Hvis det skal masseproduseres, vel og merke.

Ut i fra min totals�knad, hadde Art Start� valgt ut en del av den. De hadde tatt bruddstykker, og langt fra det enkeltst�ende produktet/prosjektet jeg trengte dersom ikke hele pakken kunne gjennomf�res.Den delen som jeg i ettertid de forstod at DE ville h�ste oppmerksomhet p� ogs�.(ROI = Return Of Investments) Mulig de ogs� visste at jeg allerede hadde f�tt endel nasjonal pressedekning i diverse blader, og mulig de tenkte at jeg ville snakke varmt om dette hele veien til himmelen. Mulig de vet at jeg klarer � snakke for meg innimellom, og at jeg t�r � ta ordet. Jeg pleier � sprudle og se lyst p� livet.

Mange �konomer kan se at et vaffeljern med en "innkj�pspris/anskaffelsesverdi" p� 80.000 pluss egeninnsats (timer til � gj�re dette som dermed ogs� stjeles fra alt annet viktig i en nyetablert Englegaard, ikke vil gi bedriften overskudd. Hvor mange gjester villige til � betale for en vaffelplate, egentlig? Jernet ville tjent seg inn igjen f�rst etter mange �r. Men, da hadde v�rt slitt ut ogs�.Det var helheten i min s�knad, og noen av de andre prosjektene som var det b�rende elementet for � f� til prosjektet p� det jeg s�kte om. Vaffeljernet alene, ville jeg aldri ha s�kt om.

Det f�ltes som at jeg hadde bestilt en bl�tkake,

men det jeg fikk servert var

den stive og uspiselige marsipanrosen.

I forfjor ble det lansert "�rets Kvinnelige Gr�nder i Agder" der alle kunne nominere en kandidat. Jeg fikk en telefon fra ledelsen om at jeg m�tte si til alle som nominerte meg at de m�tte slutte. Som om jeg visste hvem som gjorde det. Noen visste jeg om, og noen hadde jeg spurt om ville nominere meg. Prisen var p� 25.000.- men det var rene penger - og de trengte jeg. Prisen gikk selvsagt ikke til meg, og jeg rakk ikke engang opp p� de som var utvalgt til � v�re nominert. De som endte oppmed � f� prisen det f�rste �ret var et par driftige damer som utf�rte veldig omsorgsfull hjemmehjelpstjeneste. Jeg mener � p�st� at jeg h�rte de si at deres m�l var kun � ha en trygg arbeidsplass� for seg selv. Hvor var ekspansjonstankene, arbeidsplasser til flere, utvidelser og vekst?

For ikke lenge siden var det nok en "�retsKvinnelig Gr�nder" i Agder utdeling. Denne gangen i Arendal Kulturhus, og sannlig ble jeg ikke nominert, og i tillegg valgt ut til � f� lov til � presentere Englegaard og meg som kvinnelig gr�nder i plenum. Dette var et stort �yeblikk for meg. Jeg ble glad da hun jeg hadde som favoritt fra �ret f�r vant prisen. Hun heter Sarita og lager mat som n� er � finne i matvarebutikker over hele landet og som flymat. Sarita har f�tt masse st�tte av Innovasjon Norge hele tiden og jeg synes det er flott � se at hun klarer det!! Hurra for Sarita!!

Jevnlig de siste fem �rene har jeg undervist, holdt foredrag, kurs og v�rt mentor og i jury for Ungt entrepren�rskap. Dette er noe jeg sjelden f�r betalt for og heller st�r det ikke i sammenheng med den innsatsen jeg legger ned, men dette gj�r jeg fordi jeg tror det er viktig � inspirere unge mennesker til � starte og etablere privat n�ring. De f�r p� denne m�ten et bedre bilde av heleheten i en bedrift, hvilket ansavar det inneb�rer og hvor mye innsats og hvor mange som skal til for at det er mulig � gjennomf�re. Dette kan ogs� gi st�rre og h�yere arbeidsmoral� - hvilket jeg synes altfor mange trenger.

Sist uke kom tilfeldigvis B�rge Brende p� bes�k, sammen med en fra Milj�vernsdepartementet. Han f�r en omvisning og etterp� bestiller han en Mirakelkake. Jeg tror han ble ekstra lykkelig for mirakelet. Han er veldig interessert og sp�r meg: Du har vel f�tt st�tte? Nei, svarer jeg. Jeg regner nesten ikke med at st�tten til vaffeljernet har noen betydning.

Hvis du lurer p� hva jeg �nsker � oppn� med � fortelle min historie, s� skal jeg forklare deg det n�. Jeg tror� p� at subsidier og st�tte ikke skal v�re �rsaken til at det er mulig � drive n�riisvirksomhet, for n�ringen m� ha livets rett. Det m� eksistere kunder som �nsker tjenesten og som er villig til � betale for den. Men, i v�rt langstrakte land er vi heldige. Politikere og myndigheter har forst�tt at det m� privat n�ring til for � kunne l�nne de kommunalt ansatte. og skape vekst i samfunnet. Det er det private n�ringsliv som skaper en eventuelt �konomisk vekst i samfunnet. For � oppn� st�rre �konomisk vekst, flere bedrifter og� flere arbeidsplasser� "premieres" ofte slik satsing og det offentlige hjelper disse private n�ringene frem ved � tilby ulike st�tte, l�n og stipend ordninger -� i offentlig regi.

Denne unike muligheten til �konomisk st�tte kan gj�re bedrifter levedyktige f�r bedriftseieren selv d�r helt utslitt. Disse ordningene kan korte ned prosessen og overgangen n�r bedriften vokser og trenger � ekspandere. Disse ordningene gj�r bedriftene mer kraftfulle slik at de bidrar raskere til samfunnsvekst. Enten det er ved tilflytting av arbeidstakere, skatteinntekter og �kt import eller eksport. Det er de private n�ringene som er grunnlaget for vekst i samfunnet.

Fordi ordningen eksisterer og jeg viser til at jeg skaper arbeidsplasser, jeg investerer nesten 10. millioner� kroner og i tillegg til egen innsats i form av d�gnkontinuerlig arbeid hver dag hele �ret omtrent, jeg skaper medieomtale som er positivt for regionen, og jeg brukes i noen sammenhenger gjerne av andre for � v�re inspirerende og f� andre til � starte egne bedrifter. Jeg mener Englegaard og jeg� fortjener litt �konomisk st�tte ogs�,� til det jeg mener bedriften v�r trenger.

V�r bedrift trenger ikke mediekonsulent, eller reklamebyr�. V�r bedrift trenger ikke leie inn arkitekt eller plantegner til prosjekter. V�r bedrift trenger ikke f�rst og fremst lederkurs og salg- og service kurs. V�r bedrift trenger faglige dyktige og engasjerte engler. De m� kanskje fristes med noe mer enn kjip l�nn i himmelen og endel medieomtale. V�r bedrift trenger at jeg gj�r det jeg er best p� som leder, og kan fritas fra � v�re frokostvakt, nattevakt, servit�r og til n�d kokk. I tillegg til alt det andre jeg ogs� gj�r.

Jeg vet at de aller fleste oppfatter meg som entusiastisk og oppriktig engsjert i Englegaard og dens ve og vel. De som kommer hit ser jeg jobber ekstremt mye og hardt, de ser jeg glitrer i �ynene n�r jeg forteller om det, og de ser at jeg velger bort det meste for � f� prosjektet levedyktig nok. I juli m�ned jobbet jeg nesten 600 timer. Jeg fortsetter � gj�re det jeg elsker - � v�re her p� Englegaard. Jeg er @sjefsengel med glede fordi jeg l�rer og lader mine batterier slik. Jeg insipreeres, jeg l�rer og jeg f�r krefter til � st� p� videre. Jeg er stolt hver eneste gang et blad eller en avis, kokebok eller tv ringer og sp�r om � intervjue meg. Vi er stolte av at vi doblet omsetningen i sommer i �r i forhold til ifjor. Driften g�r bare en vei. Oppover. Gjestene smiler, og vi er forbi de verste barndomssykdommene. Vi vil vokse, om det passer seg slik.

De ansatte p� Englegaard er en h�rskare som har vinger som strutter av glede, arbeidsmot og lojalitet. Vi er alle enige om at alle er like viktige og at alle er like viktige for et godt og helhjertet sluttprodukt Jeg er vel den av oss som er mest lei av � svare h�flig nei til alle som sp�r: Du m� ha f�tt masse st�tte, du. Eller: Hvor mye st�tte har du f�tt?

Fra idag er det offentlig hva jeg mener � ha opplevd p� min flytur med hengende vinger og evig skinnende glorie for � pr�ve � s�ke st�tte noe sted. Den finnes tydeligvis for andre enn meg. Her er det ingen #alleskalmed f�lelse.

Jeg har overlevd, og ser tilbake p� alt dette med et s�rgmodig blikk. Jeg tar villig imot enhver unnskyldning hvis det er noe � unnskylde fra noen. Etthvert �konomisk bidrag tar v�r bank i mot med �pne armer, for det er alltid noen jeg kan tilbakebetale, og det er alltid noe jeg gjerne vil ansette andre til � utf�re slik at vi kan vokse.

Hvis du har lest helt ned hit - s� vil jeg fortelle deg at jeg er et sv�rt lykkelig menneske og jeg er i fred med min sjel og for alle de valg jeg har gjort. Angrer overhodet ikke, og ville ha gjort det samme igjen, selv om noen hadde fortalt meg denne historien f�rst. Jeg har l�rt, jeg har blitt litt klokere og jeg har f�tt kampkreftene frem i meg innimellom. Dessuten har� jeg kr�pet ut av min englehabitt og bare slengt glorien p� bordet. N� har jeg sagt ifra, og jeg takke deg for at du ville lese dette. Jeg f�r min l�nn i himmelen, slik engler alltid gj�r. Og mitt motto er : alt jeg gj�r vil jeg. Og alt er akkurat slik det skal, akkurat n�.

Uten foreldre som har stilt villig opp, en far til min datter som stadg har tr�tt til, dugnad med venner og f�rst og fremst limet i mitt liv: en vakker stor sjel av en datter som har elsket meg betingelsesl�st - det er dere som har st�ttet meg aller mest.

Tusen takk!!! Uten dere hadde jeg aldri klart dette!

Har DU en erfaringer med st�tteordninger som du vil fortelle om? Velkommen bruk din stemme. Kanskje kan vi sammen vise at vi er mange som ikke forst�r forskjellsbehandlingene som skjer...�

Bruk kommentarfeltet.

PS. Du kan v�re anonym.

05.sep.2009 kl.18:21 i Blogg med de fj�rene du har!
19 kommentarer
Permalenke
Tips en venn

Stikkord:

19 kommentarer

Filosofaen

05.sep.2009 kl.18:38

Jeg syntes det er beundringsverdig. Det er synd � m�te s� mye motstand. Jeg skulle �nske man i st�rre grad var villig til � st�tte nyetablerte virksomheter med en plan rundt det hele. Lykke til videre.

Hilde-Gunn

05.sep.2009 kl.19:49

En fascinerende historie om jernvilje, teft og risikovillighet fra din side! Ang. st�tteapparatet s� synes jeg historien f�rst og fremst viser hvor stor inkompetanse enkelte r�dgivere har. Det burde kreves mer av offentlige r�dgivere enn det denne historien viser.

tonegu

05.sep.2009 kl.20:42

Etter flere ganger � ha irritert meg s� mye over lyden p� din blogg at jeg har latt v�re � lese, men i stedet bare har kuttet ut, slo jeg endelig lyden av, - og leste i ro hva du hadde � si.

Og jeg tar hatten (den jeg jo verken har p� eller eier) av.

Det er beundringsverdig hva du har hatt krefter til � gjennomf�re, - og begredelig lesning om hva du har m�ttet m�te av dum motstand og manglende st�tte.

Tror jeg m� stikke innom engang jeg er p� vei nedover retning Trom�ya.

Filip Elverh�y

05.sep.2009 kl.22:25

Hei, jeg hadde en rask twitter & mailrunde med Elin �rjas�ter om Innovasjon Norges prioriteringer. Hun hadde et godt poeng at det er v�rt politiskeklima som har f�rt til den type st�tteordninger vi ser de deler ut penger til i dag. Peder Inge Furseth hadde et krast men velplassert spark i denne artikkelen om pengene egentlig gikk til innovasjon og nyskaping:

http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3137911.ece

Uansett, det er beundringverdig hva du har f�tt gjennomf�rt!

Astrid

05.sep.2009 kl.22:36

Selveste Sjefen over alle Englene! Du er fantastisk, det er derfor du har f�tt til dette! Jeg vil to at anslagsvis 99% hadde gitt seg idet noen av de f�rste hinderene dukket opp, men det gjorde ikke du. Og heldige Englegaard, heldige fylket ditt, heldige Norge og alle som har muligheten til � bes�ke dette stedet ditt. Du har f�tt til dette, ikke p� grunn av, men p� tross av manglende st�tte. Det er desto mer imponerende, men ogs� veldig trist og urettferdig. Og den kommentaren til banken din; "Hva sier mamma og pappa...?" Jeg sitter med �pen munn og gaper n�r jeg leser dette. Er det virkelig mulig? Var du 5 �r n�r du gikk i banken for � f� l�n? Nei, v�r STOLT av deg selv og av hva du har f�tt til og selvf�lgelig f�r du din l�nn i himmelen (som seg h�r og b�r for en engel, egentlig!), men jeg h�per virkelig du f�r b�de unnskyldning og massevis av penger slengt etter deg lenge f�r den tid! Heia deg!!!

Sundeblogg

05.sep.2009 kl.23:04

Wow, tenker jeg. B�de fordi det er en god artikkel, men ogs� fordi du beskriver en prosess og en saksgang og ikke minst en forskjellsbehandling som ikke burde funnet sted. Det som sl�r meg, er at med juridiske ressurser og press fra sterkere parter i n�ringslivet, ville disse st�tteordningene blitt deg tildelt. Og det er urettferdig. Hvordan skal det s� l�ses p� sikt ? S�k st�tte i ditt internett-nettverk, belys saken utover vesle S�rlandet. P�pek og irrit�r til noen g�r leie. At du g�r foran med et godt eksempel allerede, er utvilsomt. Aldri gi deg, men alli�r deg med sterkere krefter enn du kan mobilisere idag. Kan hende du vinner. Om du er t�lmodig ! :)

kamikaze

06.sep.2009 kl.08:23

Jeg skj�nner godt hvorfor du blir brukt som inspirasjon for andre -- � beholde motet, troen og hum�ret gjennom den behandlingen du har f�tt er simpelthen fantastisk. St� p�, du klarer deg! Og skriv videre, vi beh�ver deg :-)

H�kon

06.sep.2009 kl.10:51

Veldig bra at du forteller om dine erfaringer her. Det er dessverre mye merkelig "hjelp" som blir tilbudt, og en kan lure p� hvor mye gr�ndererfaring som ligger bak disse tiltakene. Det blir ikke bedre av at s�kere ikke likebehandles, noe som forsterker eksisterende ukultur.

Mange t�r nok ikke � fortelle om dette av frykt for at det vil straffe seg n�r de s�ker om st�tte. De som sitter p� pengesekkene vil nok helst ha ros og bare forn�yde mottagere. N�r du har faktisk har f�tt det til s� har du ogs� f�tt ganske stor kredibilitet. Da er det ekstra bra at du bruker englestemmen til � fortelle hvor skoen trykker. Historien om vaffeljernet er jo et eksempel p� at de ivrige tiltaksfolk faktisk risikerer at en gr�nder g�r av sporet.

Trine Grung

06.sep.2009 kl.11:37

Jeg vet at du en gang f�r din l�nn...din betaling. Jeg er stolt av � kalle deg min venn, du er en jernkvinne og jeg er stum av beundring.....har v�rt det lenge.

Englene passer p� deg og snart, ganske snart, detter det ned noe i hodet p� deg som f�r glorien din til � skinne enda mer. Bare vent � se! Masse glad i deg vennen!

@

06.sep.2009 kl.11:57

Har aldri opplevd noe mer klaging og syting enn det du gj�r. Skj�nner godt at du er venninne med Trine Grung.

anita

06.sep.2009 kl.12:01

der det er mye kj�rlighet

skjer det alltid mirakler ...

jeg er selv en gr�nder

kjenner f�lelsene du har helt inn i sjelen ...

men snart kommer miraklene ...<3

engleklem

fra

anita

Sessan

06.sep.2009 kl.13:30

Vi beh�ver flera kvinnor som dig!! Be proud

Jag f�rst�r s� absolut din frustration. Vi upplever de s�r Norska forsjelsbehandlingen p� huden var dag. F�r oss handlar det inte om st�tte till ett grunder projekt, utan kampen f�r att �verleva!!

Min man som varit karri�r man i ledarstillinger hela sitt liv, blev utsatt f�r en arbeids ulykke i 06.

F�rst var det kamp med nav, f�r klart han pl�tsligt gick fr�n arbets narkoman till bidrags snylter & uf�r med halverad inkomst med vilja.......

N�r nav s� g�r upp f�r sig �r inte forsikkrings selskapet enig med nav, som dom hela tiden hevdet att dom f�ljde...

Det b�sta p� allt �r att detta skjer med v�lsignelse av v�r regering!! Dom vet om smutthullet forsikkrings selskapene bruker f�r att kn�cka folks ekonomi & liv....

En helt annan story �n din, men �nnu en om samh�llets skjevhet.

Hur skall v�ra tre barn ha tro p� det land dom v�xer upp i? Hur ska vi kunna f�rklara dom viktigheten av att vara en god borger som inte snyltar med skatt & suger bidrag. N�r dom v�xer upp i ett ekonomiskt stabilt hem, ser hur far plages i smerter dygnet runt & ser hur vi k�mpar med att s�lja undan f�r att �verleva till forsikkrings selskapet f�rhoppningsvis tar sitt ansvar.

Vi �nskar att f� ut v�r historie i media, men den �r nog inte intressant f�re v�ra liv st�r p� spel.

L�s mer p� www.sanningenom.blogspot.com

St� P� Tjejen!! Sl� h�rt med vingarna & spy ut or�ttvisan!!

Ett land som det vi bor i borde g�ra det b�ttre.

Det �r endast p� grund av att vi nordbor �r ett temperaments l�st folk som dom kan h�lla p�. Hade det varitvid Medelhavet hade det varit borgar krig.

Bitter jag, nej inte alls. Jag �r bara realistisk & sier vad jag ser.

//Sessan

sissel

06.sep.2009 kl.18:58

Du er ikke alene!

Personlig har jeg startet et firma/butikkdrift som ikke er nyskapende i det hele tatt (nettbutikk med salg av kostymer, festdekor mm) s� jeg har ikke forventet � f� st�tte til dette. Men siden jeg driver i denne bransjen har jeg l�rt hvilke produkter det er st�rst/minst marked for. Et av produktene det er �kende omsetning p� er pinatas. Disse blir produsert i Kina f�r de sendes rundt over hele jordkloden. Det sier seg selv at den st�rste delen av prisen for varen er fraktkostnader da de er ganske s� store og sendes 4 stk i en stor eske (s�rlig milj�vennlig er det heller ikke).

Jeg s�kte derfor Innovasjon Norge om st�tte til � utvikle sammenleggbare pinatas, i tillegg la jeg til at jeg gjerne ville produsere de i typisk norske tema (som f.eks. troll). Jeg skrev ogs� at jeg ville unders�ke om produksjon i Norge kunne v�re et alternativ og at jeg mener det er et marked for eksport av troll-pinatas.

Men synes de dette er innovativt da? Neida. selvsagt ikke.

Blir jo ganske frustrert n�r jeg h�rer at andre som har startet "vanlige" firma f�r st�tte.

Hva er f.eks. innovativt med � kj�pe inn en masse hoppeslott og �pne et lekeland? (et lekeland fikk st�tte i min kommune - flere hundre tusen visstnok) eller starte med salg av ballongbuketter. I en annen kommune enn min fikk en dame st�tte til dette...jeg driver med akkurat det samme lokalt i �lesund (www.ballongshop.no) men har ikke f�tt st�tte.

Jeg har g�tt videre med pinataid�en uansett (selvsagt). I g�r fikk jeg dessuten h�re om en elevbedrift som har kommet p� id�en om � starte egen produksjon av pinatas ;) Skal bli artig � se om disse f�r skryt og omtale av kommunens h�ye herrer.

Kanskje vi burde sendt rundt en epost til venner rundt om i landet og f�tt flere til � sende inn s�knad om n�yaktig det samme til de forskjellige Innovasjon Norge-kontorene ;) Ville v�rt g�y � se hvor mange som fikk ja/nei.

Videre synes jeg det er en noe merkelig utvikling av skoletilbudet i Norge. Det starter stadig nye linjer innen "media" og "gr�nder". Finnes vel ikke mange yrker som har s� lite arbeidsplasser � tilby enn media? Har jobbet i lokalradio/tv i mange �r og ser jo hvem som ender opp i TV2 eller NRK. Det er de som virkelig lever for det de driver med, og gjerne begynner � jobbe i veldig ung alder.

Og det � v�re gr�nder eller mediapersonlighet er vel i h�yeste grad noe man ikke l�rer p� skolen. T�r p�st� at hvertfall gr�nder-egenskapene er medf�dte. Slike som oss jobber hele d�gnet og gjerne gratis i en lang lang periode bare fordi vi elsker � se den positive utviklingen det f�rer til. Vi er dessuten relativt "d�ve" for negative kommentarer og vet innerst inne at en gang skal vi n� m�let! (eller helst komme langt forbi ;)).

Personlig er jeg n� p� mindre enn vaskehjelp-l�nn-niv� (etter tre �r) men ser med glede at utviklingen g�r rette veien. (hurra!)

I tillegg har jeg flyttet driften over p� mitt enkelmannsforetak for � slippe den forb... revisorplikten (har jo regnskapsf�rer og skj�nner egentlig ikke helt hva revisoren egentlig har gjort for de 20 000 han fakturerer �rlig. Eneste jeg h�rer fra den kanten er n�r jeg skal signere papirer en gang i �ret).

Er litt redd for at det � starte/drive eget firma blir litt glorifisert p� skoler rundt om. Virkeligheten er langt unna enkel - men det vet jo du alt om!

St� p� videre!

Gr�nder

06.sep.2009 kl.19:16

Kj�re C�line.

Du er en beundringsverdig kvinne med gjennomf�ringsevne og vilje langt utover det normale.

Innovasjon Norge (IN) er et fantastisk virkemiddel om det forvaltes i henhold til hensikten og som rammene tillater. Jeg/vi har skapt flere suksesser med IN som partner. All skryt til IN i Rogaland med sin profesjonelle organisasjon. Vi har mye nytte av dem p� r�dgivning/nettverk innen finansiering/industridesign/eksport/utenlandsetableringer. Og med IN sine virkemidler som stipend og risikol�n, s� har det avlastet oss grundere akkurat nok til at innsatsviljen og progresjonen i prosjektene har blitt opprettholdt, at selskapet har forblitt p� v�re og norske hender. Sammen med IN har vi skapt norsk industri med eksport til flere verdensdeler, over 50 arbeidsplasser og er fortsatt voksende.

Derimot og dessverre s� har ikke alle avdelingskontorene til IN samme kompetanseniv� og vilje til � skape som i Rogaland. IN i Arendal sliter med organisasjonen og har saksbehandlere som mangler b�de kompetanse, profesjonalitet, gjennomf�ringsevne og den personlighet som skal til for � skape tillit og verdiskaping. Jeg vil p�st� at regionen din taper mange arbeidsplasser p� det, og kan absolutt forst� din irritasjon.

Lykke til videre!

sissel

06.sep.2009 kl.20:17

M� bare f�ye til at www.bedin.no er gull verdt for oss som starter egne firma! Mye mer hjelp � f� der enn hos Innovasjon Norge, selv om de ikke gir pengest�tte da.

Kjekt � ha noen man kan ringe til uansett sp�rsm�l rundt etablering, og det helt gratis! :)

og s� m� jeg selvsagt slenge inn denne linken: http://www.temashop.no

Selvsagt ;)

Monica :)

06.sep.2009 kl.21:40

B�yer meg i ENGLEST�VET for alt du har f�tt til, beundrer DEG !!! Du er en EKTE SJEFSENGEL ;o)

Sjefsengel

07.sep.2009 kl.06:23

Tusen takk for veldig mange fornuftige og mange st�ttende kommentarer!! Det har ogs� haglet inn med sms, telefoner, dm, twitterkomm., Facebook beskjeder og bloggen har hatt et godt bes�k.

Jeg presiserer at det er leeenge siden jeg var i alle disse ulike situasjonene, og har overlevd alt:-) Det er bare urettferdig at systemet er slik det er.

Planlegger � snart komme meg over p� wordpress. Da er det ogs� enklere � svare hver kommentar p� en oversiktlig m�te.

Takk for alle lykke�nskninger og alle dere som har engasjert dere.

molly

07.sep.2009 kl.11:03

Jeg b�yer meg i englest�vet!!!!!

Jeg startet selv opp etter en omfattende nakkeoperasjon og med et �nske om � jobbe, og skape arbeidsplasser, fremfor � havne p� attf�ring. Jeg fikk heller aldri noe st�tte fra IN eller omtale fra lokalpressen min dav�rende kommune. Det hadde nok livets rett, da vi omsatte for nesten 1,8 mill (og med overskudd!)f�rste �ret og da fra mars m�ned. Jeg valgte � avslutte det i desember da jeg ikke hadde mere penger � spytte i. Ingen l�n fra bank og st�tte til viderutvikling gjorde det vanskelig. Jeg har l�rt utrolig masse om �konomi og ikke minst mennesker, og en gang er det nok p� an igjen. N� m� jeg bare koste opp restene og pr�ve � overleve. Trist, men det er som du sier; Det er fader ikke lett � v�re kvinnelig gr�nder i dette landet. Det er det bevis for i alle retninger. Derfor desto viktigere at DU st�r frem n� n�r du har LYKKES p� EGENH�ND! St� p� videre, plutselig en dag flyr jeg inn d�rene. Skulle gjerne ha jobbet der med deg;)

Ella

11.sep.2009 kl.18:19

Vil bare si at du er en stor inspirasjon.

Lykke til videre!!!

(har tatt meg friheten og skrive om deg p� min egen blogg)

:-)