Nå slår jeg gründerglorien i bordet!


"Jeg er ikke sint.

Jeg er er bare veldig, veldig skuffet."

Av alle ting en engel er programforpliktet til å beskjeftige seg med, er det å blogge noe jeg sysler med som oftest nattestid. Vi engler har et budskap. Det vet du vel. Det er hele tre uker siden sist innlegg. Slik er det. Optimalt vet jeg godt hvor ofte, hvor langt og hvordan jeg anbefales å publisere. Akkurat i dag har jeg en ekstra god grunn til å fortelle om hvordan jeg har opplevd å være gründer. I kveld er det et innslag om Englegaard og meg på TV2 i LørdagsMagasinet kl 18:45. Du kan se og lese mer om dette på tv2.no sin nettside her.

Engler liker gyldne øyblikk, og endelig har jeg et gyldent øyeblikk til å få ut min historie om hvordan jeg har blitt mottatt av alle de ulike offentlige støtteordninger som eksisterer i Norge i dag. Det etableres 70.000 nye virksomheter i år og

...det er satt av 1,4 milliarder til kvinnelige gründere!

Jeg henger ikke daglig med vingene men, jeg har for en stund siden begynt å si kraftig i fra om den forskjellsbehandingen jeg føler jeg har opplevd og alle de begrunnelsene jeg får - som jeg ikke forstår er rettferdige. Selv engler skal få lov til å bruse med fjærene og slå gründerglorien hardt i bordet. I går fikk jeg epost av VIsitNorway om invitasjon til Innovasjon Norges kick off. Hvorfor inviterer de meg egentlig? Jeg svarte på eposten at vedkommende gjorde en fantastisk jobb for regionen vår, men at Innovasjon Norge føles det som ikke er glad i meg. Derfor vil jeg ikke delta.

For nå har jeg satt ned vingen. Du kan kalle meg sutrete, og det kan hende du lurer på om jeg har noen misligholdte lån, fengselsopphold eller annet som gjør at jeg ikke kan få støtte. Jeg vet IKKE at noe av det har skjedd i denne anledning og med meg. Jeg har ingen formue i banken, jeg har ingen lån jeg ikke overholder og jeg mener det må være en grunn, for at ingen støtter meg som jeg ikke forstår.Når så mange andre får støtte til liknende prosjekter, og ikke minst av mye mindre levedyktig karakter - så er det noe som ikke stemmer.

Da jeg startet opp her på Englegaard i november 2003, hadde jeg i bakhodet Innovasjon Norges representanten som hadde i flere år i forkant sagt at "bare du starter noe Céline, så er vi der!" Han hadde flere ganger vært invitert som gjest til ulike prosjekter jeg var ansvarlig for. Jeg trodde han synes jeg var flink, dyktig og et rivjern av en kvinne. Jeg visste han hadde fått beskjed om at arrangementet for Conoco Philips under offshore racet i Arendal, var i følge den amerikanske toppsjefen det beste de noensinne hadde vært med på. Jeg vet jeg har en arbeidskapasitet utover det vanlige folk har, jeg har et stort ansvar i de jobber jeg påtar meg og jeg tenkte at disse kvalitetene hadde han sett.

Etter at jeg kjøpte Englegaard kom Innovasjon Norge-representanten stadig innom. Drakk kaffe og spurte om de snart fikk min søknad om støtte. Fordi jeg hadde kjøpt Englegaard på impuls og av ekte kjærlighet - så startet jeg fortere med oppussingene en jeg klarte å sette alle planene ned på papiret. Jeg hadde fire dager på å bestemme meg om jeg ville kjøpe stedet, og heller ikke hadde jeg drømt om noe slikt som et pensjonat. Planene måtte tenkes ut først. Dette fortalte jeg Innovasjon Norge. Representanten smilte og sa at bare: "kom når du er klar. Vi venter!"

Mange går rundt og tror at selvsagt har jeg fått støtte. Jeg er kvinne, etablerer min nye bedrift på bondelandet og i en kommune som sårt trenger arbeidsplasser og som strever med tilflytting av arbeidende nye borgere. Hvorfor er ikke jeg prototypen på en som burde fått bittelitt støtte? Jeg trodde også at disse faktorene i seg selv, var nesten ensbetydende for støtte.

Senterpartiet i Tvedestrand Kommune har flere ganger bredt sine vinger over meg. Bjørg Haaland sørget for at tidligere komunal- og regionalminister Aslaug Haga kom hit med en delegasjon i 2005. Til Englegaard og av alle ting ønsket hun en halv time med meg. (Og bare ti minutter med ordføreren.) Jeg fikk tilsendt en epost med alle spørsmålene hun ønsket besvart i forkant, slik at ministeren var forberedt. Etterpå står Haga frem i avisen (de lokale avisene) og skryter av oppholdet på Engegaard. Jeg får et personlig brev, og det viser seg at statsrådssekretæren har startet korrespondanse med Tvedestrand Kommune. For de er bestyrtet over at jeg ikke får støtte, at prosjektet ikke innfrir de krav til å kunne få støtte. Tilslutt gir de opp - og ber meg søke på Gro prosjektet når den tid kommer.. De sender hele epost korrespondansen til meg også. Slik at jeg vet hva kommunen forklarer til dem.

"Norge trenger slike kvinnelige

gründere som deg, Céline", sa Haga.



cce00053


Jeg svetter, pusser opp det 69 rom store huset på 1.500 kvaderatmeter - for det er i dårlig forfatning. Underveis er det 16 vannskader (som flest av gangene skyldes at rørleggerfirmaet glemmer ting (!!!) ) og jeg jobber på nettene med grafisk design. Jeg gjør så godt jeg kan for å være mamma til det flotteste englebarnet på jord, og jeg låner stadig mer penger av banken. Det må leies inn mange folk, for oppussingsjobben blir bare større og større. På grunn av stadige vannskader, må store arealer rives opp, bygges på nytt, tørkes og igjen må åpningsdatoen utsettes. Gang på gang utsetter jeg den.

Da jeg kjøpte Englegaard møtte jeg opp i min bank før jeg kunne legge inn bud. Jeg forteller begeistret at jeg ville kjøpe Nes Pension og ville trenge mer penger enn det jeg allerede la i som egenkapital. Huset var forfallent og fullt av vinyl, slett vedlikehold og asbest. Ikke var det sprinklet og ikke var det godt nok brannvarslingssystem. Det første banken sier til meg når jeg har fortalt at dette trenger jeg å låne penger til, er:

"Hva sier

mammaen og pappaen din til dette?", 

er det første banken spør om.


For en gang skyld (he he) så svarer jeg banken: DETTE HADDE DU ALDRI SVART TIL EN MANN!!! Hvilket banken nikker humrende til, nei det hadde han ikke. Selv om jeg er nesten blond, så forstår jeg at det å kjøpe et pensjonat ingen andre vil kjøpe, som hadde ligget ute for salg i over to år, som var ved elendig forfatning og i tillegg langs E18 i selveste Tvedestrand er et risikoprosjekt. Mulig ririkoen føltes stor for banken. De ville ha kausjonist, men det ville ikke jeg. Jeg sa at dette skulle jeg klare selv, og banken fikk se å tro på meg, like mye som de vil at jeg skal tro på dem. På slutten av dagen fikk jeg lån, med åger rente selvsagt - men, jeg som bare var dønn forelsket i et hus som trengte meg - jeg var det lykkeligste menneske på jord.

Da jeg endelig skrev og regnet på min søknad til Innovasjon Norge, ringer jeg dem underveis fordi jeg har noen spørsmål. Personen jeg snakker med blir litt taus, og jeg blir satt over til "en av toppene" i min landsdel. Vedkommende forteller meg at jeg har blitt misledet av deres ansatte, og den type prosjekt jeg holder på med innfrir ikke kravene til noen form for hverken etablererstøtte eller andre midler. Det blir foreslått at jeg henvender meg til min egen kommunes næringssjef.

"Ditt prosjekt kan vi ikke støtte.

Dette innfrir ikke våre betingelser.

Du må ha blitt missvisende informert

av vår konsulent.

   Du trenger ikke søke Innovasjon Norge."

Næringssjefen tar i mot meg på sitt kontor i kommunehuset. Han forteller at han kjenner min far. Hva har det med saken å gjøre, tenker jeg. Mange kjenner min far, og det er forsåvidt hyggelig. Han bor i Arendal, i nabobyen sammen med min mor. Jeg tenkte at det er en travel kommune jeg bor i, og forstår at han ikke har hatt tid de to årene som var gått til å komme på besøk eller ta en telefon til meg. For jeg tror han er glad for at jeg tar vare på det tidligere aldershjemmet, pusser det opp og gjør det attraktivt igjen og at jeg skaper arbeidsplasser til flere enn meg selv.

Jeg ringer og inviterer Næringssjefen på besøk, og han kommer smilende og tilknappet inn i min lille flik av himmelen. Med så forklarende ord jeg kan finne, entusiastisk som vanlig og sikkert endel virring med armer og ben, får han høre om alle prosjektene og hvilke stipulerte kostnader jeg tror de ulike prosjektene har. Fordi jeg er nødt til å tenke økonomi, så spør jeg hvilke av disse prosjektene kan generere mest støtte? Næringssjefen rister på hodet og sier at slik kan jeg ikke gå frem. Jeg forteller at slik MÅ jeg gå frem. Hvis jeg har så mye som en liten mulighet til å få noe støtte, så vil jeg velge å igangsette det prosjektet som får mest støtte versus egen investering. Jeg øsnker mest mulig igjen for pengene, og alle prosjektene jeg presenterte var i og for seg like viktige for Englegaard.

Næringssjefen lytter mens jeg forteller.Uansett prosjekt (jeg forklarte at vi trengte større parkeringsplass, jeg ønsket å lage informasjonsskilt på p-plassen til glede og nytte for de forbipasserende, jeg ønsket støtte til nytt tak og en hel haug andre ting.)

"Uansett hva du søker om,

kan jeg maks gi deg 7.000.-"

Jeg svarte Næringssjefen at da ville jeg ikke søke. Ikke det at jeg ikke trenger hver eneste krone, men dette er så urettferdig og sårende - og jeg nekter å godta at det er slik praksisen skal være. Hva er det med meg og prosjektet disse offentlige instansene ikke liker?

En dag lanseres Art Start stipend fra Innovasjon Norge.
Støtte til kunst, design, kultur eller opplevelsesrelatert næringsvirksomhet. Dette kan jeg søke på, tenkte jeg. Jeg lager en fyldig og illustrert søknad, med oversikt over det jeg ønsket meg for å gjøre Englegaard til et enda bedre opplevelsessted og få et totaluttrykk i konseptet. At jeg også blant annet er utdannet grafisk designer og annen kreativt - tenkte jeg i mitt sinn at sikkert var et pluss.

Jeg ble invitert til overrekkelsen, på fylkeshuset i Arendal. Noen forteller meg at de som blir invitert får stipend. Jeg kjente at jeg ble yr av glede. Endelig var det noen som mente at jeg fortjente stipend/støtte for det arbeidet jeg utførte. En etter en ropes glade stipendmottakere opp. Da ser jeg en journalist fra Agderposten komme snikende inn. Han setter seg. Ett par minutter etterpå ropes jeg opp. Da reiser journalisten seg - for det er meg han tar bilde av. Så går han.

Raskt legges saken utpå Agderpostens nettside, og dagen etter står det med latterlige ord om at jeg hadde mtotatt 80.000 for å lage vaffeljern med vingemønster. P4 forteller det i "Sveip over Norge" og jeg blir kontaktet av alt fra Sjømannskriken i New York til en hel haug andre som gjerne vil kjøpe vaffeljernet når det blir satt i produksjon. Hvis det skal masseproduseres, vel og merke.

Ut i fra min totalsøknad, hadde Art Start  valgt ut en del av den. De hadde tatt bruddstykker, og langt fra det enkeltstående produktet/prosjektet jeg trengte dersom ikke hele pakken kunne gjennomføres.Den delen som jeg i ettertid de forstod at DE ville høste oppmerksomhet på også.(ROI = Return Of Investments) Mulig de også visste at jeg allerede hadde fått endel nasjonal pressedekning i diverse blader, og mulig de tenkte at jeg ville snakke varmt om dette hele veien til himmelen. Mulig de vet at jeg klarer å snakke for meg innimellom, og at jeg tør å ta ordet. Jeg pleier å sprudle og se lyst på livet.

Mange økonomer kan se at et vaffeljern med en "innkjøpspris/anskaffelsesverdi" på 80.000 pluss egeninnsats (timer til å gjøre dette som dermed også stjeles fra alt annet viktig i en nyetablert Englegaard, ikke vil gi bedriften overskudd. Hvor mange gjester villige til å betale for en vaffelplate, egentlig? Jernet ville tjent seg inn igjen først etter mange år. Men, da hadde vært slitt ut også.Det var helheten i min søknad, og noen av de andre prosjektene som var det bærende elementet for å få til prosjektet på det jeg søkte om. Vaffeljernet alene, ville jeg aldri ha søkt om.

Det føltes som at jeg hadde bestilt en bløtkake,

men det jeg fikk servert var

den stive og uspiselige marsipanrosen.

I forfjor ble det lansert "Årets Kvinnelige Grûnder i Agder" der alle kunne nominere en kandidat. Jeg fikk en telefon fra ledelsen om at jeg måtte si til alle som nominerte meg at de måtte slutte. Som om jeg visste hvem som gjorde det. Noen visste jeg om, og noen hadde jeg spurt om ville nominere meg. Prisen var på 25.000.- men det var rene penger - og de trengte jeg. Prisen gikk selvsagt ikke til meg, og jeg rakk ikke engang opp på de som var utvalgt til å være nominert. De som endte oppmed å få prisen det første året var et par driftige damer som utførte veldig omsorgsfull hjemmehjelpstjeneste. Jeg mener å påstå at jeg hørte de si at deres mål var kun å ha en trygg arbeidsplass  for seg selv. Hvor var ekspansjonstankene, arbeidsplasser til flere, utvidelser og vekst?

For ikke lenge siden var det nok en "ÅretsKvinnelig Gründer" i Agder utdeling. Denne gangen i Arendal Kulturhus, og sannlig ble jeg ikke nominert, og i tillegg valgt ut til å få lov til å presentere Englegaard og meg som kvinnelig gründer i plenum. Dette var et stort øyeblikk for meg. Jeg ble glad da hun jeg hadde som favoritt fra året før vant prisen. Hun heter Sarita og lager mat som nå er å finne i matvarebutikker over hele landet og som flymat. Sarita har fått masse støtte av Innovasjon Norge hele tiden og jeg synes det er flott å se at hun klarer det!! Hurra for Sarita!!

Jevnlig de siste fem årene har jeg undervist, holdt foredrag, kurs og vært mentor og i jury for Ungt entreprenørskap. Dette er noe jeg sjelden får betalt for og heller står det ikke i sammenheng med den innsatsen jeg legger ned, men dette gjør jeg fordi jeg tror det er viktig å inspirere unge mennesker til å starte og etablere privat næring. De får på denne måten et bedre bilde av heleheten i en bedrift, hvilket ansavar det innebærer og hvor mye innsats og hvor mange som skal til for at det er mulig å gjennomføre. Dette kan også gi større og høyere arbeidsmoral  - hvilket jeg synes altfor mange trenger.

Sist uke kom tilfeldigvis Børge Brende på besøk, sammen med en fra Miljøvernsdepartementet. Han får en omvisning og etterpå bestiller han en Mirakelkake. Jeg tror han ble ekstra lykkelig for mirakelet. Han er veldig interessert og spør meg: Du har vel fått støtte? Nei, svarer jeg. Jeg regner nesten ikke med at støtten til vaffeljernet har noen betydning.

Hvis du lurer på hva jeg ønsker å oppnå med å fortelle min historie, så skal jeg forklare deg det nå. Jeg tror  på at subsidier og støtte ikke skal være årsaken til at det er mulig å drive næriisvirksomhet, for næringen må ha livets rett. Det må eksistere kunder som ønsker tjenesten og som er villig til å betale for den. Men, i vårt langstrakte land er vi heldige. Politikere og myndigheter har forstått at det må privat næring til for å kunne lønne de kommunalt ansatte. og skape vekst i samfunnet. Det er det private næringsliv som skaper en eventuelt økonomisk vekst i samfunnet. For å oppnå større økonomisk vekst, flere bedrifter og  flere arbeidsplasser  "premieres" ofte slik satsing og det offentlige hjelper disse private næringene frem ved å tilby ulike støtte, lån og stipend ordninger -  i offentlig regi.

Denne unike muligheten til økonomisk støtte kan gjøre bedrifter levedyktige før bedriftseieren selv dør helt utslitt. Disse ordningene kan korte ned prosessen og overgangen når bedriften vokser og trenger å ekspandere. Disse ordningene gjør bedriftene mer kraftfulle slik at de bidrar raskere til samfunnsvekst. Enten det er ved tilflytting av arbeidstakere, skatteinntekter og økt import eller eksport. Det er de private næringene som er grunnlaget for vekst i samfunnet.

Fordi ordningen eksisterer og jeg viser til at jeg skaper arbeidsplasser, jeg investerer nesten 10. millioner  kroner og i tillegg til egen innsats i form av døgnkontinuerlig arbeid hver dag hele året omtrent, jeg skaper medieomtale som er positivt for regionen, og jeg brukes i noen sammenhenger gjerne av andre for å være inspirerende og få andre til å starte egne bedrifter. Jeg mener Englegaard og jeg  fortjener litt økonomisk støtte også,  til det jeg mener bedriften vår trenger.

Vår bedrift trenger ikke mediekonsulent, eller reklamebyrå. Vår bedrift trenger ikke leie inn arkitekt eller plantegner til prosjekter. Vår bedrift trenger ikke først og fremst lederkurs og salg- og service kurs. Vår bedrift trenger faglige dyktige og engasjerte engler. De må kanskje fristes med noe mer enn kjip lønn i himmelen og endel medieomtale. Vår bedrift trenger at jeg gjør det jeg er best på som leder, og kan fritas fra å være frokostvakt, nattevakt, servitør og til nød kokk. I tillegg til alt det andre jeg også gjør.

Jeg vet at de aller fleste oppfatter meg som entusiastisk og oppriktig engsjert i Englegaard og dens ve og vel. De som kommer hit ser jeg jobber ekstremt mye og hardt, de ser jeg glitrer i øynene når jeg forteller om det, og de ser at jeg velger bort det meste for å få prosjektet levedyktig nok. I juli måned jobbet jeg nesten 600 timer. Jeg fortsetter å gjøre det jeg elsker - å være her på Englegaard. Jeg er @sjefsengel med glede fordi jeg lærer og lader mine batterier slik. Jeg insipreeres, jeg lærer og jeg får krefter til å stå på videre. Jeg er stolt hver eneste gang et blad eller en avis, kokebok eller tv ringer og spør om å intervjue meg. Vi er stolte av at vi doblet omsetningen i sommer i år i forhold til ifjor. Driften går bare en vei. Oppover. Gjestene smiler, og vi er forbi de verste barndomssykdommene. Vi vil vokse, om det passer seg slik.

De ansatte på Englegaard er en hærskare som har vinger som strutter av glede, arbeidsmot og lojalitet. Vi er alle enige om at alle er like viktige og at alle er like viktige for et godt og helhjertet sluttprodukt Jeg er vel den av oss som er mest lei av å svare høflig nei til alle som spør: Du må ha fått masse støtte, du. Eller: Hvor mye støtte har du fått?

Fra idag er det offentlig hva jeg mener å ha opplevd på min flytur med hengende vinger og evig skinnende glorie for å prøve å søke støtte noe sted. Den finnes tydeligvis for andre enn meg. Her er det ingen #alleskalmed følelse.

Jeg har overlevd, og ser tilbake på alt dette med et sørgmodig blikk. Jeg tar villig imot enhver unnskyldning hvis det er noe å unnskylde fra noen. Etthvert økonomisk bidrag tar vår bank i mot med åpne armer, for det er alltid noen jeg kan tilbakebetale, og det er alltid noe jeg gjerne vil ansette andre til å utføre slik at vi kan vokse.

Hvis du har lest helt ned hit - så vil jeg fortelle deg at jeg er et svært lykkelig menneske og jeg er i fred med min sjel og for alle de valg jeg har gjort. Angrer overhodet ikke, og ville ha gjort det samme igjen, selv om noen hadde fortalt meg denne historien først. Jeg har lært, jeg har blitt litt klokere og jeg har fått kampkreftene frem i meg innimellom. Dessuten har  jeg krøpet ut av min englehabitt og bare slengt glorien på bordet. Nå har jeg sagt ifra, og jeg takke deg for at du ville lese dette. Jeg får min lønn i himmelen, slik engler alltid gjør. Og mitt motto er : alt jeg gjør vil jeg. Og alt er akkurat slik det skal, akkurat nå.

Uten foreldre som har stilt villig opp, en far til min datter som stadg har trått til, dugnad med venner og først og fremst limet i mitt liv: en vakker stor sjel av en datter som har elsket meg betingelsesløst - det er dere som har støttet meg aller mest.

Tusen takk!!! Uten dere hadde jeg aldri klart dette!

Har DU en erfaringer med støtteordninger som du vil fortelle om? Velkommen bruk din stemme. Kanskje kan vi sammen vise at vi er mange som ikke forstår forskjellsbehandlingene som skjer... 

Bruk kommentarfeltet.

PS. Du kan være anonym.



signatur med flere fjær







19 kommentarer

Filosofaen

05.sep.2009 kl.18:38

Jeg syntes det er beundringsverdig. Det er synd å møte så mye motstand. Jeg skulle ønske man i større grad var villig til å støtte nyetablerte virksomheter med en plan rundt det hele. Lykke til videre.

Hilde-Gunn

05.sep.2009 kl.19:49

En fascinerende historie om jernvilje, teft og risikovillighet fra din side! Ang. støtteapparatet så synes jeg historien først og fremst viser hvor stor inkompetanse enkelte rådgivere har. Det burde kreves mer av offentlige rådgivere enn det denne historien viser.

tonegu

05.sep.2009 kl.20:42

Etter flere ganger å ha irritert meg så mye over lyden på din blogg at jeg har latt være å lese, men i stedet bare har kuttet ut, slo jeg endelig lyden av, - og leste i ro hva du hadde å si.

Og jeg tar hatten (den jeg jo verken har på eller eier) av.

Det er beundringsverdig hva du har hatt krefter til å gjennomføre, - og begredelig lesning om hva du har måttet møte av dum motstand og manglende støtte.

Tror jeg må stikke innom engang jeg er på vei nedover retning Tromøya.

Filip Elverhøy

05.sep.2009 kl.22:25

Hei, jeg hadde en rask twitter & mailrunde med Elin Ørjasæter om Innovasjon Norges prioriteringer. Hun hadde et godt poeng at det er vårt politiskeklima som har ført til den type støtteordninger vi ser de deler ut penger til i dag. Peder Inge Furseth hadde et krast men velplassert spark i denne artikkelen om pengene egentlig gikk til innovasjon og nyskaping:

http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3137911.ece

Uansett, det er beundringverdig hva du har fått gjennomført!

Astrid

05.sep.2009 kl.22:36

Selveste Sjefen over alle Englene! Du er fantastisk, det er derfor du har fått til dette! Jeg vil to at anslagsvis 99% hadde gitt seg idet noen av de første hinderene dukket opp, men det gjorde ikke du. Og heldige Englegaard, heldige fylket ditt, heldige Norge og alle som har muligheten til å besøke dette stedet ditt. Du har fått til dette, ikke på grunn av, men på tross av manglende støtte. Det er desto mer imponerende, men også veldig trist og urettferdig. Og den kommentaren til banken din; "Hva sier mamma og pappa...?" Jeg sitter med åpen munn og gaper når jeg leser dette. Er det virkelig mulig? Var du 5 år når du gikk i banken for å få lån? Nei, vær STOLT av deg selv og av hva du har fått til og selvfølgelig får du din lønn i himmelen (som seg hør og bør for en engel, egentlig!), men jeg håper virkelig du får både unnskyldning og massevis av penger slengt etter deg lenge før den tid! Heia deg!!!

Sundeblogg

05.sep.2009 kl.23:04

Wow, tenker jeg. Både fordi det er en god artikkel, men også fordi du beskriver en prosess og en saksgang og ikke minst en forskjellsbehandling som ikke burde funnet sted. Det som slår meg, er at med juridiske ressurser og press fra sterkere parter i næringslivet, ville disse støtteordningene blitt deg tildelt. Og det er urettferdig. Hvordan skal det så løses på sikt ? Søk støtte i ditt internett-nettverk, belys saken utover vesle Sørlandet. Påpek og irritèr til noen går leie. At du går foran med et godt eksempel allerede, er utvilsomt. Aldri gi deg, men allièr deg med sterkere krefter enn du kan mobilisere idag. Kan hende du vinner. Om du er tålmodig ! :)

kamikaze

06.sep.2009 kl.08:23

Jeg skjønner godt hvorfor du blir brukt som inspirasjon for andre -- å beholde motet, troen og humøret gjennom den behandlingen du har fått er simpelthen fantastisk. Stå på, du klarer deg! Og skriv videre, vi behøver deg :-)

Håkon

06.sep.2009 kl.10:51

Veldig bra at du forteller om dine erfaringer her. Det er dessverre mye merkelig "hjelp" som blir tilbudt, og en kan lure på hvor mye gründererfaring som ligger bak disse tiltakene. Det blir ikke bedre av at søkere ikke likebehandles, noe som forsterker eksisterende ukultur.

Mange tør nok ikke å fortelle om dette av frykt for at det vil straffe seg når de søker om støtte. De som sitter på pengesekkene vil nok helst ha ros og bare fornøyde mottagere. Når du har faktisk har fått det til så har du også fått ganske stor kredibilitet. Da er det ekstra bra at du bruker englestemmen til å fortelle hvor skoen trykker. Historien om vaffeljernet er jo et eksempel på at de ivrige tiltaksfolk faktisk risikerer at en gründer går av sporet.

Trine Grung

06.sep.2009 kl.11:37

Jeg vet at du en gang får din lønn...din betaling. Jeg er stolt av å kalle deg min venn, du er en jernkvinne og jeg er stum av beundring.....har vært det lenge.

Englene passer på deg og snart, ganske snart, detter det ned noe i hodet på deg som får glorien din til å skinne enda mer. Bare vent å se! Masse glad i deg vennen!

@

06.sep.2009 kl.11:57

Har aldri opplevd noe mer klaging og syting enn det du gjør. Skjønner godt at du er venninne med Trine Grung.

anita

06.sep.2009 kl.12:01

der det er mye kjærlighet

skjer det alltid mirakler ...

jeg er selv en gründer

kjenner følelsene du har helt inn i sjelen ...

men snart kommer miraklene ...<3

engleklem

fra

anita

Sessan

06.sep.2009 kl.13:30

Vi behöver flera kvinnor som dig!! Be proud

Jag förstår så absolut din frustration. Vi upplever de sær Norska forsjelsbehandlingen på huden var dag. För oss handlar det inte om stötte till ett grunder projekt, utan kampen för att överleva!!

Min man som varit karriär man i ledarstillinger hela sitt liv, blev utsatt för en arbeids ulykke i 06.

Först var det kamp med nav, för klart han plötsligt gick från arbets narkoman till bidrags snylter & ufør med halverad inkomst med vilja.......

När nav så gör upp för sig är inte forsikkrings selskapet enig med nav, som dom hela tiden hevdet att dom följde...

Det bästa på allt är att detta skjer med välsignelse av vår regering!! Dom vet om smutthullet forsikkrings selskapene bruker för att knäcka folks ekonomi & liv....

En helt annan story än din, men ännu en om samhällets skjevhet.

Hur skall våra tre barn ha tro på det land dom växer upp i? Hur ska vi kunna förklara dom viktigheten av att vara en god borger som inte snyltar med skatt & suger bidrag. När dom växer upp i ett ekonomiskt stabilt hem, ser hur far plages i smerter dygnet runt & ser hur vi kämpar med att sälja undan för att överleva till forsikkrings selskapet förhoppningsvis tar sitt ansvar.

Vi önskar att få ut vår historie i media, men den är nog inte intressant före våra liv står på spel.

Läs mer på www.sanningenom.blogspot.com

Stå På Tjejen!! Slå hårt med vingarna & spy ut orättvisan!!

Ett land som det vi bor i borde göra det bättre.

Det är endast på grund av att vi nordbor är ett temperaments löst folk som dom kan hålla på. Hade det varitvid Medelhavet hade det varit borgar krig.

Bitter jag, nej inte alls. Jag är bara realistisk & sier vad jag ser.

//Sessan

sissel

06.sep.2009 kl.18:58

Du er ikke alene!

Personlig har jeg startet et firma/butikkdrift som ikke er nyskapende i det hele tatt (nettbutikk med salg av kostymer, festdekor mm) så jeg har ikke forventet å få støtte til dette. Men siden jeg driver i denne bransjen har jeg lært hvilke produkter det er størst/minst marked for. Et av produktene det er økende omsetning på er pinatas. Disse blir produsert i Kina før de sendes rundt over hele jordkloden. Det sier seg selv at den største delen av prisen for varen er fraktkostnader da de er ganske så store og sendes 4 stk i en stor eske (særlig miljøvennlig er det heller ikke).

Jeg søkte derfor Innovasjon Norge om støtte til å utvikle sammenleggbare pinatas, i tillegg la jeg til at jeg gjerne ville produsere de i typisk norske tema (som f.eks. troll). Jeg skrev også at jeg ville undersøke om produksjon i Norge kunne være et alternativ og at jeg mener det er et marked for eksport av troll-pinatas.

Men synes de dette er innovativt da? Neida. selvsagt ikke.

Blir jo ganske frustrert når jeg hører at andre som har startet "vanlige" firma får støtte.

Hva er f.eks. innovativt med å kjøpe inn en masse hoppeslott og åpne et lekeland? (et lekeland fikk støtte i min kommune - flere hundre tusen visstnok) eller starte med salg av ballongbuketter. I en annen kommune enn min fikk en dame støtte til dette...jeg driver med akkurat det samme lokalt i Ålesund (www.ballongshop.no) men har ikke fått støtte.

Jeg har gått videre med pinataidèen uansett (selvsagt). I går fikk jeg dessuten høre om en elevbedrift som har kommet på idèen om å starte egen produksjon av pinatas ;) Skal bli artig å se om disse får skryt og omtale av kommunens høye herrer.

Kanskje vi burde sendt rundt en epost til venner rundt om i landet og fått flere til å sende inn søknad om nøyaktig det samme til de forskjellige Innovasjon Norge-kontorene ;) Ville vært gøy å se hvor mange som fikk ja/nei.

Videre synes jeg det er en noe merkelig utvikling av skoletilbudet i Norge. Det starter stadig nye linjer innen "media" og "gründer". Finnes vel ikke mange yrker som har så lite arbeidsplasser å tilby enn media? Har jobbet i lokalradio/tv i mange år og ser jo hvem som ender opp i TV2 eller NRK. Det er de som virkelig lever for det de driver med, og gjerne begynner å jobbe i veldig ung alder.

Og det å være gründer eller mediapersonlighet er vel i høyeste grad noe man ikke lærer på skolen. Tør påstå at hvertfall gründer-egenskapene er medfødte. Slike som oss jobber hele døgnet og gjerne gratis i en lang lang periode bare fordi vi elsker å se den positive utviklingen det fører til. Vi er dessuten relativt "døve" for negative kommentarer og vet innerst inne at en gang skal vi nå målet! (eller helst komme langt forbi ;)).

Personlig er jeg nå på mindre enn vaskehjelp-lønn-nivå (etter tre år) men ser med glede at utviklingen går rette veien. (hurra!)

I tillegg har jeg flyttet driften over på mitt enkelmannsforetak for å slippe den forb... revisorplikten (har jo regnskapsfører og skjønner egentlig ikke helt hva revisoren egentlig har gjort for de 20 000 han fakturerer årlig. Eneste jeg hører fra den kanten er når jeg skal signere papirer en gang i året).

Er litt redd for at det å starte/drive eget firma blir litt glorifisert på skoler rundt om. Virkeligheten er langt unna enkel - men det vet jo du alt om!

Stå på videre!

Gründer

06.sep.2009 kl.19:16

Kjære Céline.

Du er en beundringsverdig kvinne med gjennomføringsevne og vilje langt utover det normale.

Innovasjon Norge (IN) er et fantastisk virkemiddel om det forvaltes i henhold til hensikten og som rammene tillater. Jeg/vi har skapt flere suksesser med IN som partner. All skryt til IN i Rogaland med sin profesjonelle organisasjon. Vi har mye nytte av dem på rådgivning/nettverk innen finansiering/industridesign/eksport/utenlandsetableringer. Og med IN sine virkemidler som stipend og risikolån, så har det avlastet oss grundere akkurat nok til at innsatsviljen og progresjonen i prosjektene har blitt opprettholdt, at selskapet har forblitt på våre og norske hender. Sammen med IN har vi skapt norsk industri med eksport til flere verdensdeler, over 50 arbeidsplasser og er fortsatt voksende.

Derimot og dessverre så har ikke alle avdelingskontorene til IN samme kompetansenivå og vilje til å skape som i Rogaland. IN i Arendal sliter med organisasjonen og har saksbehandlere som mangler både kompetanse, profesjonalitet, gjennomføringsevne og den personlighet som skal til for å skape tillit og verdiskaping. Jeg vil påstå at regionen din taper mange arbeidsplasser på det, og kan absolutt forstå din irritasjon.

Lykke til videre!

sissel

06.sep.2009 kl.20:17

Må bare føye til at www.bedin.no er gull verdt for oss som starter egne firma! Mye mer hjelp å få der enn hos Innovasjon Norge, selv om de ikke gir pengestøtte da.

Kjekt å ha noen man kan ringe til uansett spørsmål rundt etablering, og det helt gratis! :)

og så må jeg selvsagt slenge inn denne linken: http://www.temashop.no

Selvsagt ;)

Monica :)

06.sep.2009 kl.21:40

Bøyer meg i ENGLESTØVET for alt du har fått til, beundrer DEG !!! Du er en EKTE SJEFSENGEL ;o)

Sjefsengel

07.sep.2009 kl.06:23

Tusen takk for veldig mange fornuftige og mange støttende kommentarer!! Det har også haglet inn med sms, telefoner, dm, twitterkomm., Facebook beskjeder og bloggen har hatt et godt besøk.

Jeg presiserer at det er leeenge siden jeg var i alle disse ulike situasjonene, og har overlevd alt:-) Det er bare urettferdig at systemet er slik det er.

Planlegger å snart komme meg over på wordpress. Da er det også enklere å svare hver kommentar på en oversiktlig måte.

Takk for alle lykkeønskninger og alle dere som har engasjert dere.

molly

07.sep.2009 kl.11:03

Jeg bøyer meg i englestøvet!!!!!

Jeg startet selv opp etter en omfattende nakkeoperasjon og med et ønske om å jobbe, og skape arbeidsplasser, fremfor å havne på attføring. Jeg fikk heller aldri noe støtte fra IN eller omtale fra lokalpressen min daværende kommune. Det hadde nok livets rett, da vi omsatte for nesten 1,8 mill (og med overskudd!)første året og da fra mars måned. Jeg valgte å avslutte det i desember da jeg ikke hadde mere penger å spytte i. Ingen lån fra bank og støtte til viderutvikling gjorde det vanskelig. Jeg har lært utrolig masse om økonomi og ikke minst mennesker, og en gang er det nok på an igjen. Nå må jeg bare koste opp restene og prøve å overleve. Trist, men det er som du sier; Det er fader ikke lett å være kvinnelig gründer i dette landet. Det er det bevis for i alle retninger. Derfor desto viktigere at DU står frem nå når du har LYKKES på EGENHÅND! Stå på videre, plutselig en dag flyr jeg inn dørene. Skulle gjerne ha jobbet der med deg;)

Ella

11.sep.2009 kl.18:19

Vil bare si at du er en stor inspirasjon.

Lykke til videre!!!

(har tatt meg friheten og skrive om deg på min egen blogg)

:-)

Skriv en ny kommentar

Sjefsengel

Sjefsengel

39, Tvedestrand

Med egne vinger har jeg flydd ut i verden... Underveis har det blitt mange små og store engleblikk. Det er disse jeg vil dele med deg.

Kategorier

Arkiv

hits