RISØR - nå det er kunsthåndverksmarked på gang!

9. - 11. juli er det Villvinsmarkedet i Risør!


450x450img0140

- den hvite byen jeg elsker!

Jeg har det med å flytte litt plutselig, det vil si plutselig overfor meg selv. Da jeg flyttet hjemmefra, var det for å gå på skole i Risør, ca en times biltur fra hjembyen Arendal. Pappa hadde ment at vi sikkert kunne fått tak i en bruktbil, slik at jeg kunne kjøre pent og pyntelig mellom disse to sørlandsperlene. Mamma derimot, mente veiene ned til Risør var i beste fall livsfarlige store deler av året, så hun ringte det lokalt berømte "Hybelhuset". Der var det rom for en sjel som meg, og så stod jeg der en sjelden augustdag. Med mitt pikkpakk. Jeg hadde aldri vært som noen av mine venninner som samlet på serviser og duker. Derfor var mye av min bagasje fylt med mammas avlagte Tupperware, gryter fra loftet og et helt nytt Ikea servise. Et par sofaputer ble kjøpt inn, og mitt selvstendige liv skulle starte. Hva visste jeg vel om livet, egentlig.

Allerede på ungdomsskolen ble jeg villedet av en veileder på skolen. Fordi min kloke mor mente jeg burde bli formingslærer, var grunnfag tegning et must. Selv trodde jeg at arkitekt var det jeg skulle bli, men en av min fars venner sa med gravalvorlig stemme at da måtte man være flinke i matte. Det var jo ikke jeg. Det var min bror som hadde fått absolutt alle mulige gener som var å oppdrive innen matte og tallforståelse. Jeg la arkitektdrømmen på hyllen, og fordi jeg ikke hadde andre vettuge ideer selv (snakk om å være selvstendig...) så var mammas argumenter om fri sammen med potensielle barn viktig å tenke på - og hva var vel bedre enn formingslærer da?

Veilederen som villedet meg fra ungdomsskolen og over til videregående mente at Handelsskolen i Arendal ga meg rette kompetansen. Det tok nesten to hele skoleår før jeg erfarte at faget "grunnkurs tegning" ikke eksisterte på noen av årene verken nå eller før. Derfor ble det Dekoratørlinje, markedsføring og typiske fag som maskinskriving, edb og bed.øk. Sistnevnte fag var jeg så dårlig i, at jeg produserte et meget godt motargument for hvorfor disse regsnkaps og bedriftsøkonomi bøkene ikke ble slitt ut av meg til annet enn kludring og skissetegning ( regnskapsbøkene var gigantiske - de var ypperlige å tegne i...) "JEG KOMMER ALDRI TIL Å HA BRUK FOR DENNE KUNNSKAPEN". Så feil kan jeg ta.

Derfor ble jeg dekoratør litt uten å ha planlagt det, men jeg hadde visstnok et naturtalent ifølge min lærer. Fremdeles når jeg møter henne (sist gang var jeg i juryen for dømming av hennes elever under Ungt Entreprenørskaps landsdelskonkurranse i vår.) forteller hun med store smil og glede om "den beste eleven hun noensinne har hatt"... Og det er liksom meg. (Selvskryt er mulig lov når man bare jobber og ikke har så mye tid med venner, tror jeg.) Derfor måtte jeg igjen søke meg videre til en skole med tegning, fordi selv om dekoratørlæreren skrev anbefaling om at jeg ikke trengte grunnkurset til lærerhøyskolen, så ble det ikke akseptert. Derfor havnet jeg i Risør. Der var det grunnkurs tegning.

450x450img0298

Risør føles nesten som min hjemby, og jeg blir alltid så glad når jeg er på vei ned til den vakre hvite byen langs kysten. Der hilser alle, smiler og det er godt å rusle i gatene, se på de søte små hus, titte opp på Risørflekken og bare være meg selv i Risør. I morgen skal min venninne Miriam og jeg en liten tur bort. Det bare vi. Det er nemlig Villvinsmarkedet. Et kunsthåndverksmarked som har vært arrangert hver sommer i midten av juli siden tidenes morgen. (slik føles det for en engel som meg.)

koppar3

Denne hvite byen, brant ned i ca 1864, og da den skuklle bygges opp igjen, fattet man vedtak om at ingen hus skulle være høyere enn to etasjer, og alle skulle være hvite. Profilen ellers i byen er sagnomsust. Nesten ingen andre byer kan vise til en mer helhetlig tanke bak fasadene i sentrum, fargevalg, vernetekniske retningslinjer og byen svulmer av kunstneriske talenter, kreative sjeler og en helt genuin god ånd regjerer. Dette er en by du bare trykker hardt til ditt hjerte og som du vet at det er umulig å mislike. Jeg elsker Risør og en tur dit pleier å være den beste vitamininnsprøytningen jeg kan få.

Ved siden av skolen jobbet jeg på opptil flere steder, for jeg har alltid likt å jobbe. Første sommeren jeg bodde i Risør, fortalte mine håndballvenninner meg om dette Villvinsmarkedet. De viste frem sine gjenstander som de samlet på, og en idé poppet opp. Jeg sparte tips fra diskoteket jeg jobbet i og kjøpte min første "kunsthåndverksgjenstand" - en veldig vakker skål som jeg selvsagt har den dag i dag. (Dette er nå 20 år siden) og i omtrent alle år siden, har turen til Risør og Villvinsmarkedet vært en tradisjon.

450x450img0175

I morgen flyr jeg atter til Risør & Villvinsmarkedet

Etter denne milelange innledningen og forklaringen om hvorfor jeg havnet i Risør i fem år av mitt liv, så kommer selve godbiten. For elleve år siden, omtrent akurat i dag, så vagget jeg til Risør. Jeg var høygravid så det holdt. var et par uker før termin. For de av dere som ikke har lest denne fantastiske bloggen min i lang tid (he he) så var jeg ENORM. Jeg hadde lagt på meg 59 kg og var oppe i en matchvekt på 120 blank! (, Ja jeg kjøpte ny badevekt. Vanlige vekter går bare til 120 kg.) Jeg vagget garantert. I reklamen for dette årets Villvinsmarked var et nydelig bilde av et fat. Av Agneta Spångberg. Dette fatet var så orgasmisk pent at jeg ringte til Tone (daglig leder på Villvin) og ba henne ta kontakt med keramikeren. Beskjeden min var: "Hold av fatet, dette skal jeg ha!"

Den høygravide og vaggende Céline parkerte bilen, og kom seg bort til Agneta Spångberg. "Det var jeg som har lagt av det fatet", sa jeg med ekstase i stemmen. Keramikeren forklarer med sorgfull røst at dessverre hadde hun ikke fatet med seg. Det var blitt solgt til FN bygningen noen dager i forkant. Men, hun kunne gjerne lage et til meg når hun kom tilbake til sitt verksted. Og det var akkurat da den lynraske hjernen min tenkte at mulig jeg skulle spurt om prisen.... Så jeg spurte hva fatet egentlig kostet. 50.000 svarte Agneta uten å blunke. Jeg blunket MANGE ganger, og sa at jeg skulle ringe henne dersom det var aktuelt. Det året kjøpte jeg mange ting, og følte hele tiden at tross alt hadde jeg spart masse penger litt tilfeldig.

koppar1

I morgen skal jeg skrape sammen tipspengene jeg har liggende (selv om ingen synes at jeg trenger tips når de besøker Englegaard. Som regel sier de: dette må dine ansatte ha.. - hvilket jeg ikke helt forstår dersom det er bare meg som har servert dem. Men, men slik er det å være sjef:-) ) Jeg har fått litt tips og i morgen skal jeg bruke denne astronomiske summen på Villvinsmarkedet. Kjøpe meg ekte kjærlighet fra Skandinaviske kunsthåndverkere!!! Jeg gleder meg allerede, og jeg har lært: Jeg spør alltid om pris.

villvinmarked02web



helikopterbilder1

risor

6 kommentarer

Elisabeth

08.jul.2009 kl.14:38

Ingen tvil om at dette er stedet i ditt hjerte!:D Nydelig og melodiøst skrevet!

Maureen

11.jul.2009 kl.11:00

you have do well and this was intersting to read.
all the best.

Karen M

11.jul.2009 kl.12:59

Hvorfor virker ikke linken til Englegaard`s hjemmeside lengre??
Jeg var jo innpå der forrige dagen......og ble ikke ferdig å se??

celine

14.jul.2009 kl.02:36

Hei Elisabeth!
Tusen takk for kommentaren:-) Risør er virkelig gigantisk plassert i mitt hjerte og jeg synes det er pussig at det ikke er hjembyen på en måte. Men, jeg kaller den jo for det. En vakrere by med gode sjeler skal man lete lenge etter!

celine

14.jul.2009 kl.02:39

Hei Karen!
Ja, det var kjempedumt at plutselig var hjemmesiden nede. I tillegg var eposten også ute av funksjon. Alt er ordnet i dag, og jeg var rimelig fortvilet. Cyberverdenen er stor men, hjelpen var nærme allikevel. Nå er sidene oppe igjen og velkommen innom på nettet og i virkeligheten!!

Håper du har en fin sommer! Her er det travelt og mange søte englebarn med sine snille foreldre blant annet. Gjestene smiler og vi frydes.. Livet er godt.

celine

14.jul.2009 kl.02:46

Hi Maureen!

Thanks for your comments:-)) I do not often write in English, but I want to take time and effort to do it more often. A good way to practice and learn. Even if I really have no clue of what kinda words I´m gonna use - it´s too easy to pick the same words again and again. I´ll try to be better.

You sound like you understand Norwegian, and that´s cool. Your name tells me that you´re from England or America? I think I´ve heard that norwegian is so difficult to learn? Is it? Was it?

Thanks for reading my blog and even comment on it! That´s nice of you to do!
Wish you a perfect summer:-)

Skriv en ny kommentar

Sjefsengel

Sjefsengel

39, Tvedestrand

Med egne vinger har jeg flydd ut i verden... Underveis har det blitt mange små og store engleblikk. Det er disse jeg vil dele med deg.

Kategorier

Arkiv

hits