Sannheten er også at jeg ikke aner hva som er i de rundt fem, seks hundre kassene på loftet. Det som står i skap og oppbevaringsrom kan jeg se nærmere på, hvis jeg i det hele tatt klarer å bane meg frem. Jeg sluttet å selge mine brukte klær, da de klærne som ble solgt alltid var de jeg savnet. (he he) Der er kasser med permer, som alle ble ødelagt inklusiv innhold, i en vannskade for noen få år siden. Der er skapet med tur-ting. Soveposer, telt, liggeunderlag, flere rare sekker og bager jeg ikke liker, lommelykter, hodelykter, spader og alt en trenger til en lykkelig piquenique. Det er plastservicer til enhver hyggelig anledning. Avlagte og antakeligvis ubrukelige svømmevester til båtturene jeg ikke rekker lenger.

I et kott er det staffelier, rammer, lerreter, påbegynte malerier, ødelagte rammer og annet jeg kommer til å trenge alle de dagene jeg i fremtiden skal leve ut den kunstneriske siden min igjen. To boder er fulle med julepynt. Fordi jeg liksom driver med styling på si, så går trendene i noe ulike retninger med en slags syvårs syklus. Derfor er lageret stort. Stort.

I et skap der oppe står vertinnegaver og gaver til små og store venner. De jeg ikke husker at jeg har (pakkene altså) og vertinnegavene jeg ikke lengre trenger å gi - siden jeg mangler et sosialt liv for tiden. Siden jeg knapt nok har venner lengre, er jo dette skapet ganske spesielt. Men, på en måte er det et sparsomt og økologisk liv. Jeg sparer mye på akkurat det. Fem kleskott er fulle med ytterjakker jeg ikke vil gi bort, hive eller la andre ta del i. Der er Gaultier-jakken som var den hotteste i hele verden, der er Katherine Hamnet jakken som kostet særdeles mange skjorter, der er  Lacoste jakken som er stor som en sekk, der er slalomjakkene som kan kjøre av seg selv, der er frakker og kåper, hatter og sikkert litt slør (hvis jeg finner det).

Tre boder er viet til gammelt glass. Sparer på Norgesglass (åh, de tar plass, altså..) De vil være kjekke når jeg skal plukke bær og sylte selv, tenker jeg. Alle hermetikkboksene skal jeg lage kule lykter og baholdere av. De "vanlige" syltetøyglassene kan bli til artige lykter. At det dødsboet som kom i hus for noen år siden hadde såååå mange ølkrus var en overraskelse. Mulig er de verdifulle og det kan være morsomt å lese hvilken by de er kjøpt i. Eller hvilket land!
Flaskesamlingen min er også lagt litt på vent - selv om de er utrolig pene når de er så gamle og ujevne. Flere av dem er lagret i noen gamle skinnkofferter, amerikakofferter og noen forfedres tungvinne reiseutstyr.

Rokken, de gamle skinnfellene, flaggene, vimplene, sengeteppene, putene fra forrige skumplastårhundre, studentpakkene fra Ikea med glass som utrolig nok aldri knuser, og nå glemte jeg nesten innpakningspapiret. Før var jeg veldig glad i på pakke inn gaver. Kunne bruke en time på hver pakke. Tegnet mønster på papiret, limte og ordnet med et hjerte av gull og litt sorg over å skulle gi bort det fine papiret.. Derfor måtte jeg alltid ha litt ekstra selv også. I tillegg til at jeg aldri brukte det fineste papiret, båndet eller annet. Hah - nå kom jeg på at da jeg var i Afrika i fjor kom jeg over "den villeste båndbutikken i hele verden". De hadde vevd bånd i alle universets tenkelige og utenkelige kombinasjoner. Tror at en av hvert fra utvalget tok nesten en hel håndbagasjekoffertplass på hjemveien. Men, de er så fine! HAr de her på kontoret i store glass-sylindere. Fargerikt, vakkert og begeistret ligger de der i kø foran meg.

Kassene med stålkleshengere, slike du får fra renseriet, ligger ganske lett tilgjengelig. De vil jeg gjøre spennende med perler, maling og bøye de litt anderledes. Det gleder jeg meg til! Min datter har fått hull i ørene i fjor, og hun ser frem til jeg finner den kassen med åttitallsøredobber. Mener å huske at flere av dem bør være helt formidable nå. Vi gleder oss nesten begge to, kjenner jeg på meg. Allerede som elleve åring begynte jeg å jobbe ved siden av skolen, og det var først da jeg var tretten år at jeg jobbet et sted der samlermanien fikk manifistert seg skikkelig. Intersport! Jeg trente masse og siden både friidrett, tennis, håndball og svømming var aktuelt er det ganske mye forskjellig utstyr jeg trengte. Det kom ofte nye ting inn, og siden vi fikk rabatter var det også lurt å kjøpe endel annet som jeg kom til å trenge siden. Heldigvis tenkte jeg på fremtiden allerede da. Heldigvis! Å ha hele kolleksjonen med Ball-klær fra klesbutikken jeg jobbet i er også søtt.

I et annet kott der oppe på loftet (det er 14 kott, tror jeg) så er det avlagt kjøkkenutstyr. Selv hadde jeg ingenting da jeg flyttet hjemmefra og fikk overta flere av mors gamle tupperware former og andre smarte ting. Disse er små skatter i seg selv, sammen med noen tonn loppemarked, auksjon og fretexkjøp av minneverdige hjelpemidler for en fremtidig husmor. Bare alle tannglassene tar en hel hylle. Noen ganger har jeg tenkt at hvis jeg maler alle de keramikk-krukkene som er der oppe, så kan de bli artige et sted. Mange av dukene, gardinene og putetrekkene kan faktisk farges. Siden jeg har to symaskiner (og to som er ødelagte) kan jeg også lage fine gjenbruksplagg ingen har sett maken til. Har flere påbegynte strikkegensre som kan gi fine detaljer og artige vrier på klærne, sammen med blondene fra kjøkkengardinkappene.

Et annet sted jeg samler ting på er på Macen.

Datamaskinens harddisk strever for livet!

(som etter syv år fremdeles er sammen med min forhenværende mann:-) )