Hjelp, jeg har samlemani!

   S E L V R A N S A K E L S E   P Å G Å R   

Jeg samler - altså er jeg. Klarer å samle på det aller meste, til egen glede og andres gru enkelte ganger. Innimellom forstår jeg at jeg bør/må/kan hive - men, dette er svært ,svært sjelden. Jeg har som regel store og små planer med alt det jeg samler på. Tror jeg. Mulig jeg har et loft på 400 kvm stapp fullt med ting jeg ikke vet hva er nesten. Loppemarked funn, rester fra et dødsbo jeg fikk, kassene fra første gang jeg flyttet hjemmefra, møbler jeg skal pusse opp, ting som på mystisk vis hoper seg opp overalt på Englegaard og som vi ikke vet hvor vi skal sette, putte, lagre...Her er rester fra mitt 39-årige liv.

På loftet er minnene fra den gang jeg hadde klesbutikk (tror det er 14 dongerikjoler i ulike str ingen ville kjøpe, en stor bunke Dieselbukser med benlengde 26 (jeg bruker 34 i lengde)), der er blades´ene som jeg ikke passer lengre og som heller ikke var så gode den gang jeg brukte dem opp og ned i Frognerparken... Ulike volleyballdrakter fra den gang jeg trente.  Håndballer, volleyballer og tennisballer. Der er prinsessens avlagte sko, tåtesmokker, strømpebukser, dypvogner, bæremeis og vakre kjoler som jeg ikke kommer til å få nye barn som kan bruke. Mon tro om prinsessen synes disse juvelene fra sin egen fortid er fine til mine fremtidige barnebarn?


Sannheten er også at jeg ikke aner hva som er i de rundt fem, seks hundre kassene på loftet. Det som står i skap og oppbevaringsrom kan jeg se nærmere på, hvis jeg i det hele tatt klarer å bane meg frem. Jeg sluttet å selge mine brukte klær, da de klærne som ble solgt alltid var de jeg savnet. (he he) Der er kasser med permer, som alle ble ødelagt inklusiv innhold, i en vannskade for noen få år siden. Der er skapet med tur-ting. Soveposer, telt, liggeunderlag, flere rare sekker og bager jeg ikke liker, lommelykter, hodelykter, spader og alt en trenger til en lykkelig piquenique. Det er plastservicer til enhver hyggelig anledning. Avlagte og antakeligvis ubrukelige svømmevester til båtturene jeg ikke rekker lenger.

I et kott er det staffelier, rammer, lerreter, påbegynte malerier, ødelagte rammer og annet jeg kommer til å trenge alle de dagene jeg i fremtiden skal leve ut den kunstneriske siden min igjen. To boder er fulle med julepynt. Fordi jeg liksom driver med styling på si, så går trendene i noe ulike retninger med en slags syvårs syklus. Derfor er lageret stort. Stort.

I et skap der oppe står vertinnegaver og gaver til små og store venner. De jeg ikke husker at jeg har (pakkene altså) og vertinnegavene jeg ikke lengre trenger å gi - siden jeg mangler et sosialt liv for tiden. Siden jeg knapt nok har venner lengre, er jo dette skapet ganske spesielt. Men, på en måte er det et sparsomt og økologisk liv. Jeg sparer mye på akkurat det. Fem kleskott er fulle med ytterjakker jeg ikke vil gi bort, hive eller la andre ta del i. Der er Gaultier-jakken som var den hotteste i hele verden, der er Katherine Hamnet jakken som kostet særdeles mange skjorter, der er  Lacoste jakken som er stor som en sekk, der er slalomjakkene som kan kjøre av seg selv, der er frakker og kåper, hatter og sikkert litt slør (hvis jeg finner det).

Tre boder er viet til gammelt glass. Sparer på Norgesglass (åh, de tar plass, altså..) De vil være kjekke når jeg skal plukke bær og sylte selv, tenker jeg. Alle hermetikkboksene skal jeg lage kule lykter og baholdere av. De "vanlige" syltetøyglassene kan bli til artige lykter. At det dødsboet som kom i hus for noen år siden hadde såååå mange ølkrus var en overraskelse. Mulig er de verdifulle og det kan være morsomt å lese hvilken by de er kjøpt i. Eller hvilket land!
Flaskesamlingen min er også lagt litt på vent - selv om de er utrolig pene når de er så gamle og ujevne. Flere av dem er lagret i noen gamle skinnkofferter, amerikakofferter og noen forfedres tungvinne reiseutstyr.

Rokken, de gamle skinnfellene, flaggene, vimplene, sengeteppene, putene fra forrige skumplastårhundre, studentpakkene fra Ikea med glass som utrolig nok aldri knuser, og nå glemte jeg nesten innpakningspapiret. Før var jeg veldig glad i på pakke inn gaver. Kunne bruke en time på hver pakke. Tegnet mønster på papiret, limte og ordnet med et hjerte av gull og litt sorg over å skulle gi bort det fine papiret.. Derfor måtte jeg alltid ha litt ekstra selv også. I tillegg til at jeg aldri brukte det fineste papiret, båndet eller annet. Hah - nå kom jeg på at da jeg var i Afrika i fjor kom jeg over "den villeste båndbutikken i hele verden". De hadde vevd bånd i alle universets tenkelige og utenkelige kombinasjoner. Tror at en av hvert fra utvalget tok nesten en hel håndbagasjekoffertplass på hjemveien. Men, de er så fine! HAr de her på kontoret i store glass-sylindere. Fargerikt, vakkert og begeistret ligger de der i kø foran meg.

Kassene med stålkleshengere, slike du får fra renseriet, ligger ganske lett tilgjengelig.
De vil jeg gjøre spennende med perler, maling og bøye de litt anderledes. Det gleder jeg meg til! Min datter har fått hull i ørene i fjor, og hun ser frem til jeg finner den kassen med åttitallsøredobber. Mener å huske at flere av dem bør være helt formidable nå. Vi gleder oss nesten begge to, kjenner jeg på meg. Allerede som elleve åring begynte jeg å jobbe ved siden av skolen, og det var først da jeg var tretten år at jeg jobbet et sted der samlermanien fikk manifistert seg skikkelig. Intersport! Jeg trente masse og siden både friidrett, tennis, håndball og svømming var aktuelt er det ganske mye forskjellig utstyr jeg trengte. Det kom ofte nye ting inn, og siden vi fikk rabatter var det også lurt å kjøpe endel annet som jeg kom til å trenge siden. Heldigvis tenkte jeg på fremtiden allerede da. Heldigvis! Å ha hele kolleksjonen med Ball-klær fra klesbutikken jeg jobbet i er også søtt.

I et annet kott der oppe på loftet (det er 14 kott, tror jeg) så er det avlagt kjøkkenutstyr. Selv hadde jeg ingenting da jeg flyttet hjemmefra og fikk overta flere av mors gamle tupperware former og andre smarte ting. Disse er små skatter i seg selv, sammen med noen tonn loppemarked, auksjon og fretexkjøp av minneverdige hjelpemidler for en fremtidig husmor. Bare alle tannglassene tar en hel hylle. Noen ganger har jeg tenkt at hvis jeg maler alle de keramikk-krukkene som er der oppe, så kan de bli artige et sted. Mange av dukene, gardinene og putetrekkene kan faktisk farges. Siden jeg har to symaskiner (og to som er ødelagte) kan jeg også lage fine gjenbruksplagg ingen har sett maken til. Har flere påbegynte strikkegensre som kan gi fine detaljer og artige vrier på klærne, sammen med blondene fra kjøkkengardinkappene.

Her - akkurat her i dette innlegget - ser jeg konturene av samlemanien min. Det skulle et lite blogginnlegg til, liksom. For du tror kanskje jeg tuller? Langt der ifra. Jeg er fremdeles glad for at jeg er slik jeg er. Hvis jeg lager et loppemarked langs E18 i sommer, kan noen kanskje bli de heldige. For jeg bør gjøre noe med mye av det. Bare bøkene som er der oppe tar to hele kott alene. Nede i leiligheten er det også rundt tusen bøker, så tilsammen har jeg vel 4.000? Hvem vet. Men, bøkene de ELSKER jeg. De skal jeg ALDRI kvitte meg med. Har jeg først ferie, er det ikke unormalt for meg å lese fjorten til tyve bøker på et par uker. Ord samler jeg nemlig på:-) (Ja, jeg er singel. Ift lesingen altså....)

Dette var små fragmenter og bruddstykker av hva som befinner seg på loftet.
Har ikke snakket om likkjelleren her, den doble garasjen, under verandaen, bodene i underetasjen, buffetrommet, de forrige værelset til prinsessen, klesrommet mitt, kontoret mitt, og det tilleggsbygget bak garasjen. Vet ikke om jeg har oversikten, så det får bli et senere blogginnlegg...? Har også noen svært store glass med mynter, masse tegnesaker og papirer for en hver anledning av kreativt humør - og de nye pennene mine (som jeg håper ikke har tørket inn allerede) venter bare på meg!

Et annet sted jeg samler ting på er på Macen.

Datamaskinens harddisk strever for livet!

Til min forskrekkelse oppdaget jeg at Macen min hadde fått begynnende kols. Det høres ivertfall slik ut. Den puster og svetter veldig, og med litt hjelp var diagnosen klar: du må slette filer eller lagre dem på en ekstern harddisk. Uansett bør du skaffe deg mer minne, slik som du lagrer og laster ned. Har såvidt startet denne grusomme jobben med slette og slikt, men jeg er stadig kvalm og nedbrutt. Minner som kastes bort, kanskje jeg skrev noe fornuftig i et dokument uten å huske det? Kanskje jeg får bruk for den kopien en annen gang? Fant noen filer av tegninger jeg laget for mange år siden, slike jeg ikke har tatt betalt for og slike som bare ble gitt bort av ulike grunner. Har spart på veldig få tegninger. Hva betyr det?
Her ser du noen jeg fant litt tilfeldig i ryddeprosessen på harddisken:

En tegning jeg laget til min

forhenværende gode venninne...

(som etter syv år fremdeles er sammen med min forhenværende mann:-) )

cafe sam tegning

En tegning til en søster av en

forhenværende kjæreste...

mylius

En tegning til en infoperm

på fødeavdelingen i Arendal...

fdeavdelingen forside

En nattlig tegning til alle barna i "barselgruppen"

for ti år siden...

barnetegning 1990

En skoleoppgave for tyve år siden...

soria moria tegning

En av mine første skoleoppgaver.

Skulle lære "prikketeknikk"...

ei sild og ei til

En skoleoppgave til, en blyantskisse...


blskjell 1991

En skoleoppgave til, en tøyseskisse...


skjell og sand 1989
....og mens jeg med stort nedadgående smil, fremdeles trodde jeg var omtrent normal, fant jeg dette om temaet på en spørreside til de som lider av: Samlemani

Skriv ut 
PDF 

Ønsker litt info om samlemani.
Hvorledes vurdere om det eksisterer samlemani
Hva som "kjennetegner" ulike grader av samlemani.
Hvilke ulike bakgrunn er tilstede hos personer som utvikler / har
samlemani?

Her finnes vel noen paralleller med spillemani?

Jeg trenger litt info, da et par bekjente av meg synes å gå vel mye opp
i dette, med å stadig oppsøke Fretex, Garasjesalg, Loppemarked,
Ausjoner, mm.

Hvordan kunne være disse til hjelp?? 

patrick_vogel_ekspertpanel_60

Psykolog Patrick Vogel 

I moderne tid har det blitt en eksplosjon i muligheter for folk å anskaffe seg materielle ting. Stortsett er det snakk om gradsforskjeller slik at mange av dine bekjente har sikkert normale varianter av "kjekt å ha" mentaliteten, eller er hobby-samlere slik som man ofte ser på Norge Rundt uten at de vil kvalifisere til noen samlemani diagnose. Da er det snakk om normale personlighetstrekk hvor nøysomhet og behov for system ofte inngår. De som har tippet over og "fortjener" en diagnose har flere type egenskaper:

1. De samler og kan ikke kaste en stor mengde ting som folk flest synes er av begrenset eller ingen verdi (gamle aviser, tom emballasjer, mm).


2. Det blir en så stor opphoping av disse ting i vanlige bolig rom de disponere at det forhindre at rommene kan brukes til det de skal brukes til (f.eks. stuen kan ikke brukes til å ta imot besøk fordi sofaen og stolene er fylt av skrot).


3. De lider betydelig ubehag eller funksjonsforstyrrelse på grunn av deres samleatferd. Det kan t.o.m. føre til livstruende tilstander.
4. Det er en langvarig tilstand som ikke skyldes en nylig flytting/oppussingsprosjekt.


4. Det skal ikke skyldes andre psykiske lidelser slik som depresjon, psykose, dementia, vanlig OCD. Til dette kreves det en egen ekspert vurdering.

De fleste søker ikke hjelp selv og det er mer vanlig hos de eldre. Ellers er det er alle slags bakgrunn inn i bildet, men det kan være mer vanlig i enkelte familier.

Det er noe impulskontroll mangler ved anskaffelsesatferden som kan ligne på spillemani.

Hvordan hjelpe dem? Det er behov for ny viten om dette. Det regnes som den mest vanskelig form for tvangslidelse. Det er ingen anerkjente behandlingsmetoder for dette. Tvungen "opprydninger" fra myndigheter eller familie fører ofte til sinne og sårhet og som regel er ingen permanent løsning. En ny modell for behandlingen er under utprøving og Ananke-Norge støtter oversettelse av en selvhjelps manual for samlemani som kan bli tilgjengelig fra sommeren 2008. Manualen kan kjøpes på engelsk allerede nå. Google: Compulsive Hoarding and Acquiring, Gail Steketee & Randy Frost, 2007, Oxford University Press.  

Jeg ser et passelig snev av tilstanden hos meg selv, men tar diagnosen med fatning. Tross alt lever jeg veldig bra med den - helt uten medisiner. For å bygge opp din tro på at "halve verden" har et snev samlemani, sjekk lenkene under:

Denne psykiateren samler på hjerner...

Autografsamlerens hjemmeside

Dette er hjemmesiden til KodakGirl.

Hun samler på bilder av damer som tar bilder...

Christian Ringnes har svidd av ti millioner på småflasker.

K O N K L U S J O N:

Jeg håper ingen av dere har i nærheten så mye tøys og tull som jeg har spart meg opp! Det tror jeg i tilfellet vil være ekstremt vondt, kjedelig og tragisk. Å ha denne mengden skrot - er kun morsomt når jeg kan blogge om det. Akkurat da gjorde disse tingene meg godt. Gjør deg klar for loppemarked - kanskje det blir i august? Hvis noen vil hjelpe meg å tømme loftet i forkant, tror jeg helt ærlig at en stab på 15 mann/kvinns ville hatt fullt opp et par dager. Tar imot all hjelp, men ingen medisiner for galskapen.


PS: Jeg samler også på gode blogg-kommentarer:-)

signatur med gammel klokke

6 kommentarer

Neglecta

14.jun.2009 kl.23:01

Fantastisk! Jeg trodde JEG hadde vondt for å kvitte meg med ting jeg - helt til jeg leste blogginnlegget ditt, hehe. Alle disse tingene som man med sikkerhet vet kan komme til nytte en dag, som man skal fikse litt på, som vil passe i drømmehuset som man skal bo i en dag, ting man har gode minner fra, ting som bare ser pene/gamle/slitte/brukt med omsorg, ut. Ja, alle disse tingene... *sukk*

Loppemarked hørtes smart ut. Kanskje kommer jeg. Det er helt sikkert noe jeg trenger. Sånn fra et kott til et annet. =o)

sigrid anny

15.jun.2009 kl.01:33

Ah.
Jeg kjenner at smilebåndet vendte seg riktig vei - gjenkjenner flere tanker du har gjort deg om *TING* - . Elsker gamle loft og uåpnede esker.. Det er som små eventyr! Og ja, jeg kommer garantert innom hvis det blir loppemarked :D :D

Nattlig hilsen fra en samlemanikollega (jeg samler på gode historier jeg, og ting har jo ofte en historie med seg, ikke sant?)

Lisbeth

15.jun.2009 kl.13:29

Smiler,ler og nikker gjenkjennende her. Hihi, tror du er hakket verre enn meg, men pytt pytt, hva gjør vel et stappfullt loft og noen boder av skade. Siden vi bor i et land med årstider blir loft,kjeller, bod og andre tenkelige steder fort full med alle de sesongbetonte sakene så likevel,noen samleobjekter innimellom ski og syltetøyglass er bare sjarmerende.
Men jeg har hatt meg noen runder med rydding. Regelrett kastet ukritisk, noe angres på, annet er helt greit. Fant ut at jeg vil heller ha koskontroll i heimen enn kaoskontroll,hvilket føles godt i ettertid. Men kassen med 80-tallsøredobbene får ingen ta fra meg, hihi.

Lene

15.jun.2009 kl.21:29

Hei! Vil bare si at du har en fantastisk blogg. Oppdaget den i dag og du skriver kjempegodt og morsomt. Gleder meg til å følge deg videre!

celine

16.jun.2009 kl.23:14

....Det var det jeg visste:-)) Klart det er flere enn meg som sitter slengt rundt i landet med skap fulle av catalina-jakker, seilersko, burgunderrøde puter med rysjebånd og alle verdens farger på halstørkler. For å ikke snakke om alle pusurbøkene, Holly Hobbie remedier og fløyelsbånd.

Livet er slik det er. Og vi har det gøy på ferden. Bare litt mye bagasje..
Tusen takk for at dere følger med på bloggen:-))

Villkatta

19.jun.2009 kl.15:20

Fantastisk, jeg er ikke alene om å ha samlemani. Det var da enda godt ;)

Skriv en ny kommentar

Sjefsengel

Sjefsengel

39, Tvedestrand

Med egne vinger har jeg flydd ut i verden... Underveis har det blitt mange små og store engleblikk. Det er disse jeg vil dele med deg.

Kategorier

Arkiv

hits