Engleblikk fra sjefsengel Céline

Hvem er HAN;  denne deilige Mannen er ikke lett for noen å vite - selv ikke for meg heller. Helt klart har denne tittelen gått i kanonfart fra den ene bedre mannen til atter andre bedre menn. Alle var det et håp med. Eller det er vel litt galt å si. Først så var jeg bare glad i pappa. Han var den eneste jeg trengte å gifte meg med! Deretter var jeg nok halvforelsket i flere tremeninger og firemeninger - som var mye større enn meg og så utrolig barske. Sønnene til mammas venninner var heller ikke verst, og lenge var dette kremen av norske barske guttevalper og menn. (antakeligvis barn - knapt i stemmeskiftet, knapt sin første deodorant i skapet).

Så begynte jeg på skolen, og der krydde det av gutter. Jeg var ekstremt sjenert og rødmet bare en gutt eller mann så i min retning. Det varte helt til åttende klasse. Da skjedde det noe. Rødmen forsvant og jeg fikk min første langtidskjæreste. Han var en ener i å sykle denne første kjæresten. Vi syklet rundt og hadde det kjempe gøy. Tror ikke vi kysset engang. Vi kappsyklet med vinden. En dag gjorde han det slutt (hvilket jeg tror jeg har fortalt om på bloggen før) og ble sammen med en annen. De er gift den dag i dag. Slikt er helt utrolig! Den første korttidskjæreste var da jeg var tolv. Vi var på leirskole. Ble spurt klokken to og gjorde det slutt en times tid etter - i panikk for at han skulle komme bort til meg, der vi gikk tur på fjellet. En sprø verden. Kaste bort potensielle ektemenn på den måten.






Den musikksnutten du ser nedenfor fikk jeg tilsendt av en venn, og jeg ble helt satt ut. Der og da tok jeg meg tid til å kjenne på at det lå mange følelser gjemt blant fjærene et sted og som kom litt lengre til overflaten. Det er godt å leve!