Digital hjernetåke & Cyber ADHD


trenge nkkel

Hårbalsamen du nylig investerte i fungerer over all forventning. Nystrøken overkropp, skoene er så behagelige at du synes dagen blir luftlett med myk latter og sjelelig behag. Online innsjekking, fingerscanning og på et magisk vis sitter du plutselig på sete 17b. Flyet er ikke av den største typen, men så absolutt komfortabelt og du er på vei til nok et spennende jobbmøte i en annen vel så spennende storby. Midtskillen gliser i ren ekstase, skuldrene hviler forventningsfullt mot en trent musearm.

Selvsagt er det internett tilgjengelig, iPhonen humrer godmodig fordi du allerede har Tweetet før idag. Med pekefingeren slår du på laptopen. Pekefingeren som til tider er misunnelig på sin nabo tommeltott. Til og med dørklokkene (for dem som fremdeles har det) er det tommeltotten som får trykke på. Takket være litt sms-galskap innimellom. Den smale, lekre  Mac´en ligger bedende i fanget ditt med hele sitt ekstreme potensielle gigaminne og et cyberhjerte stort som bare det. Den venter på dine kjærtegn. For å klarne hjernen freser du innom Facebook, Friendfeed og Twitter atter en gang og oppdaterer status og alle dine nærmeste cybervenner jubler i fryd. Du deler et par vannvittige geeksites du kom over tidlig på morgenkvisten, da kun dine American Follows og Friends var våkne.".. på vei inn i dusjen, før flyplassen venter...Mye kø langs E6". Passe forundret oppdager du noen eposter, feedbacks, direct messages og linker du bør granske og gjøre noe med. Endel tastetrykk senere puster du ut med noen nettaviser, tipser journalistvenn Kåre Anders om en godt skrevet sak - og så er det jobb...

Uanfektet og i strålende godt humør, broderer du Powerpointen med artige innovative statistikkgrafikkkorssting, de godluktende og ferskeste kalkyler lastes ned fra firmaets statiske hjemmeside og du limer inn noen illustrasjoner, firmaets nye logo skal presenteres, hyperlinker litt og vips - du er klar. Et ørlite grann navlebeskuende merker du at du har vært, for sitter ikke hun ved siden av deg og slår opp i filofaksen sin?? Hallo, er ikke det en milliard år siden vi brukte slik? Du har lyst til å skrike at dataalderen forlengst har passert anklene.

Deretter går du i rask gange til taxikøen utenfor flyplassen. Det er en sinnvill lang kø. Når det endelig er din tur, kommer det en mann og "hiver" seg inn i din drosje. Han skubber så uhøflig hardt i deg at både laptop og iphonen faller til jordens overflate med et hjerteskjærende teknobrak og knuses i flerfoldige digitale biter. Du prøver å plukke opp alt du ikke ante eksisterte inni en laptop, og jammen har ikke iPhone et snertent innhold. Imaginære tårer triller, kroppsvarmen stiger til uante høyder - samtidig som du prøver å løse utfordringen med å huske det du skal si på presentasjonen din på møtet. Huske noen av tallene, huske noen av linkene du kan fremdeles finne fra en annen maskin. Har du egentlig en god gammeldags penn med deg? Papir å notere på? Hvor skal møtet holdes? Adressen, telefonnummeret, gatenavn - ikke det engang eksisterer andre steder enn i det som nå ligger i tusen forferdelige knas på fortauskanten. Filofaksdamen fra flysetet ved siden av deg bøyer seg noe stivt ned (...hoften er noe vond etter operasjonen i mars,) og hjelper deg med å plukke opp bitene og bruddstykkene fra ditt tidligere cybersosiale liv. Hun ser på urskiven, retter på vårkåpen og raskt etterpå befinner hun seg i en drosje. Hun flyr avgårde i den store verden.

ben med vinger

Den digitale eksplosjonen har nærmet seg på deg og meg, enten du vil eller ikke. Særdeles få klamrer seg til et ekte håp om at de kan klare seg uten å være en del av eksplosjonen. Måten vi lever på og kommuniserer på, har allerede gjort noe med de fleste hjerner ute i den virkelige virkelige verden.  Daglig eksponeres vi til datamaskiner, mobiltelefoner, videospill, søkemotorer som Google og Yahoo, du virrer rundt på nettbanken, setter på yngstesønnens Wii, du leser antakeligvis en blogg der du før bare fikk opp Wikipedias definisjoner om for eksempel Italia. Verden er inne i din stue!

Lille Trille og Lillebjørn Nilsens samlede lastes ned fra nettet, snarere enn å løpe på biblioteket. eller på Musikk Pettersen på hjørnet. Avisredaksjoner skrumper inn etter ekstreme slankekurer, ebøkene trenger seg på skjermen og selv på fødeavdelingen er medbragte mp3 spillere i bruk under pressriene, 24 timers non-stop nyheter sørger for fars opphold skal være nyttig og sms rutinene til nybakte mor forsvinner kke selv i den verste ammetåke. Facebookmammene spruter ut råmelk i ekstrem glede over hver ny verdensborger. Etter å ha "addet" jordmor Bente halvveis uti svangerskapet, har dere blitt skikkelig godt kjent. Og der på fødestuen er hun en ekte venn. Det både trygt og greit å se henne i aksjon. Så trygt for mor, altså. To sykepleiere på samme avdeling adder henne også etter innsjekken på "Føden".

Disse nye vakre verdensborgerne vokser seg utover enhver minnepinne, og snart oppdages det at hvert barn mellom 8 og 20 år befinner seg mer i den digitale verden og på tv/video i gjennomsnitt 8,5 timer daglig. (Kaiser Family Foundation, Studie, 2005.) Det påvises allerede i 2002 av Stanford Univeristy, at for hver time vi bruker på nett eller data, blir tradisjonelle ansikt-til-ansikt møter med våre ellers så flotte venner redusert med 30 minutter!!!!

tre

Hjernecelledialogene endrer seg i et rivende raskt tempo. Nesten raskere enn en engel kan fly. Det opprettes nye "forbindelser" i hjernen og langt flere klarer å lese meldinger, twittre, skumlese et dokument, få med seg en grisete overskrift fra nettutgaven av lokalavisen, og høre på radio i bakgrunnen - samtidig som vi snakker i mobiltelefonen med hverandre om Petters siste mislykkede og altoppslukende nettdating forsøk. Skikkelig katastrofe, faktisk. Multitask-mennesker. Gjøre hundre ting på en gang...uten å foretrekke en mine. Eller legge det til minnet? I tillegg fråtser enkelte i politisk ukorrekt engasjement, jevnlig oppfølging av poden på skolen, hyggelige meldinger til medarbeidere i Synnøves barnehage eller  viktig formidling til egne foreldre om ønsket deltakelse på prinsessens skoleavslutning. Det meste skjer digitalt. Snart er hele Norge dekket av kabler og fiber, nymotens optikk og generøse master - som sørger for at du og jeg skal kunne kommunisere, lære, dele og ha det gøy med livet, med verden og hverandre. Lykken er nærme!

Du knegger lett og sjarmerende over at rørleggeren din ikke er på nett. Tilbudene kan til nød sendes med faks. Eller brevdue, dersom noen kunne lest håndverkerens håndskrift. Elektrikeren er noe flinkere, for ham går det ann å få tak i via sms. Mange skrivefeil, men absolutt lettere. Ukelønnen til Monamidtimellom overføres til bankkortet hennes med noen tastetrykk, og rundt midnatt fikk du meldt på Jørgen til snekkerkurs i regi av Menighetsfakultet i Hyggebygda. For mens vi blir digitalisert inn i morgendagen, blir vårt sosiale liv endret. En ting er at vi er optatte med skjermflørting, tastaturelskov og lagringsteknikker, vi blir også bedre til selvbedrag av ypperste klasse.

Det påstås at det ikke bare er den berømte finanskrisen som gjør at vi melder oss på "back to nature" kurs som snekring og leirmodellering, men det er også det at vi har blitt sultne på å lage noe håndfast. Noe man kan ta på. Yrker som rosemalere og treutskjærere er så eksotisk at det å begynne å tenke på bunadsølvsmed også gjør at en kan få tårer i øynene av rent begjær. Bunadsyingkurs fungerer fremdeles dårlig på nett, og heldigvis er det en bygd i hver by, og noen kvinner og menn uten datamaskin og digitale lyster. Det er de som har tid til å lære deg lapskausoppskriften fra mormor , kjøttkakeoppskriften til gamle tante Ågot og det er de som har et fang som ikke er allerede fullt av fangfyll (les: bærbare digitale vidundere, mega fjernkontroller og vidvinkel webkamera)

tomt fuglebur

Men, det er et berømmelig men i denne gjenfortellingen av vår virkelighet. Det har blitt forsket på at det tar kun 5 dager for hjernen til en som ikke bruker data - til å omprogramme hjernen til å utvikle "data-struktur". Det betyr ikke at en som ikke kan data klarer å lære alt om lagring og lage filer, men å bruke verktøyet først og fremst for å innhente det meste av informasjonen som trengs. Plutselig har vi "signet" oss inn på ulike nettsteder og oppretter profiler for det ene og det andre. Like plutselig dukker det nye venner opp, og ditt formidlingsbehov er sterkt påtrengende. Du får tilsendt ytterligere informasjon som er spesielt kjekt for deg med dine interesser innen puddeloppdrett og suget etter mer kivsnødvendig kunnskap, nye fantastiske teorier, nye kloke oppdateringer kaprer større og større del av deg. At puddelverdenen kan være så stor?

Det eksisterer knapt en rødmalt sommerhytte i Norges land uten mobildekning på utedoen, strøm på bryggekanten, tv i annekset, mobilmast på stakitt gjerdet og det er mulig å være online herfra til evigheten gjennom alle døgnets timer. Jevnlig myser du gjennom jobb-epostene, snertent oppdaterer du status. "Fire steinbitt idag! Gjett hvem som skal kose seg:-D MSvigers tenner grillen..."  Du laster opp dine digitale smilebilder rett på Flickr og podens første svømmetak på Photobucket, eller legger det ivertfall alt inn på din bærbare elskede. I tilfelle regn, i tilfelle overskyet og vindfulle dager, i tilfellet du kjeder deg....og hvis du bare må. Eller hvis du ikke får sove.

bok og ben

Monamidtimellom som har fått tidlig tilgang på "voksenfilmer"
- altså i denne sammenheng filmer med høyere aldersgrense (og uten nakne pupper i fritt fall) enn det hun er anbefalt å se, har av samme grunn tidligere seksuell debut. Hun er på GOsåinnmarimyeSUPERMODELL.COM og Fnattby med klassevenninnene og til og med hun opplever det som allerede kanskje har skjedd sitt opphav også. Stressnivået til en på "hugget" er blitt så stort - slik at stresshormonene til slutt akselrerer inni små og store i familien Lykke. Resultatet er kort lunte, hissig, liten lyst på intim kontakt eller klem, trekker seg bort fra andre og det skjer også en annen pussig liten sak med hjernen din. Hjernen endres. Ved å være alltid på cyberalerten og som en svamp på nye nettsider, ny teknologi, nye hyperviktige linker du må lese, lære og videreformidle til dine 15.000 nærmeste cybervenner - du er blitt en geek av dimensjoner - så da bør alle varsellamper lyse. Vaffeljernet må settes på! Egoet vokser, og hypotalamus vokser i takt med det. Hjernen er bare ikke laget for å være i konstant vekst, og kompenserer med å gi deg dårligere hukommelse for all ny informasjon. Den digitale tåke har slått til. Hypotalamus er en hesteskoformet kjertel i hjernen som faktisk vokser ved kraftig Cyber ADHD, eller data stress.

mareritt bl dr

Det rapporteres om flere konkrete feil i skriving, regning, lagring, effektivitet og annet du gjør på/med maskinen. FIngrene stokker seg mens du febrilsk prøver å kjæle med tastaturet. Pang pang pang. Partneren din må oftere og oftere legge seg "alene", mens du sitter storøyd og kaffetørst ved skjermen ut i de små timer. Natten er enda ung.

Skulle du falle for fristelsen for en liten powernap i lunsjen, så gjelder ikke lenger 20 minutter regelen.
Nå mener forskere at hvis du har antydninger til hjerneteknisk utbrenthet, så trenger du 60 minutter hvile. Bill Gate tar også en ukes DATAFRI to ganger i året. Ingen datamaskin, ikke nettilgang - kun latter, ro, familie og glede. Er du blitt angrepet av digital ADHD så er det på tide å logge seg ut av cybernettet jevnlig. Øve på å være offline. Øve på å ikke oppdatere profilen din, øve på å ikke sende sms eller for den saks skyld besvare alt du mottar. Øve bare på å være DEG innmellom. Være deg uten ledninger og uten tastatur. Det er derfor du skal melde deg på kurs i å lage noe med hendene. Det er derfor du kan ha godt av meditasjon, yoga og for eksempel pilates. Broder din egen bunad er et kjent triks. Mer enn noen gang.

Helt til slutt, vil jeg bemerke at jeg ELSKER min egen datamaskin og bondelandets deilige adsl kabler. Jeg synes internett og det meste den bringer med seg er strålende fantastisk. Mitt håp er at alle skal kunne bruke verktøyet i skolen og gjerne fra før de begynner på skolen. Det var bare det med av- og på-knappen. Om det å ha nettvett, det å kunne kose seg uten cybervenner og uten å fortelle hele verden om "alt" før du har fortalt det til dine egne familiemedlemmer... "Jippi, jeg fikk stillingen hos Brothers in Arms". Hysj! Nå hører jeg Ole Brum rope, og jeg er hjertens enig med ham: "Ja,takk begge deler."

 En gang i tiden var det noe som het sunn fornuft. Skal google meg litt opp om temaet.


klenger seg til mann

Jeg har hentet masse inspirasjon til å forevige og dele med meg informasjonen om
digital hjernetåke og cyber ADHD fra boken:
Surviving the Technological Alteration of the Modern Mind,
skrevet av Gary Small og Gigi Vorgan.
(Harper Collins Publishers)
Bildene har jeg stjålet uten å tenke så mye over det...

signatur med flere fjr






3 kommentarer

Gjest

13.mai.2009 kl.12:35

:-)

... men følelsen av å permittere det uendelige vevet er bare helt utrolig deilig. På med støvler og en slitt joggebukse, ut i solen, jeg klipper gresset, hører ekte fuglekvitter og sanser lukter, lyd og frihet. Solskinn og varmt, båter lager bølger i sjøen, engangsgrillen står klar og en fortryllende liten firbent skapning lurer på om jeg vil leke? Det blir nok min beste venn i dag ...

Ha en fantastisk flott dag!

Trude

15.mai.2009 kl.00:24

Interessant lesning!! Spennende å finne deg på blogg, har jo link til ditt flotte sted som jeg håper på å få besøkt i august.

celine

21.mai.2009 kl.23:50

Takk for kommentarer:-)
Ingen ting slår den ekte verden.

Fuglekvitter er balsam for sjelen!

Trude; håper vi sees i august!

Skriv en ny kommentar

Sjefsengel

Sjefsengel

39, Tvedestrand

Med egne vinger har jeg flydd ut i verden... Underveis har det blitt mange små og store engleblikk. Det er disse jeg vil dele med deg.

Kategorier

Arkiv

hits