Bækkøpp kjærleik

995601238471845



Etter det syvende ekteskapet begynte

hun med hundeavl i stedet.


- Lindell & Ragde -

Om å ha en plan B

Bokstav etter bokstav trykket jeg engasjert om kjærlighet. Størst av alt, størst av alt! Faktumet er i følge forskere visstnok at "alle har en plan B for sitt kjærlighetsliv". (ref.  the Human Behavior and Evolutionary Psychology Conference) Hvilket tema for en engel å skrive om, tenkte jeg. Setning etter setning ble unnfanget. Like raskt som linje etter linje ble slettet. Svetten var til å ta og føle på. Jeg lette og jeg fant.

Mine fjær stritter imot ekspertenes konklusjon; om at "alle trenger en plan B i kjærligheten", samtidig som hjertet mitt banker taktfast og høyt for å ønske at du har tro på kjærlighet. Ubetinget kjærlighet. På Hollywoodsk blir det: "Unconditional Love" og lyder enda mer harmonisk. Skyene forsvant og over regnbuen var alt slik det skulle. Kunne nesten kjenne hvordan nabokonen bakte eplekake med epler fra det mest romantiske Hardanger.

Vingene senket seg til slutt. Glorien sluttet å gnistre uhemmet, men ga et nydelig leselys istedet. Jeg kunne fortsette frem til neste årtusenskifte med å google meg frem til hele verdens forskerresultater, hetfige lovelifedebatter, gråtkvalte bloggposter om kjærlighetssorg og ikke minst utroskap, ønskene om utroskap og antakelsene om det. Milliarder av ord om kjærlighet. Tusenvis av relgiøse tekster og alternative levemåter....men, jeg stoler på at svaret  har du inni deg selv. Let  deg frem selv til den kjærligheten som passer for deg, og ikke lur deg selv på veien.


Jeg vil, jeg vil...

På Englegaard har vi mange bryllup hvert år. Fleste parten velger sommerbrylluper, men vinteren er også vakker for å smis i hymnens lenker. De fleste bruder er født med en del av hjernen tilpasset bryllupsplanlegging. Mange bruder har drømmer de bærer på - om selve Mannen (eller Kvinnen), om kjolen, bordene, blomstene, stemningen og maten.. (og en milliard andre små detaljer som skal gjøre dagen perfekt.)Det er helt normalt. Det er også like normalt at de fleste mødre eller svigermødre knapt får et ord med i laget., i forhold til før i tiden hvor brudeparet selv sjelden fikk noe de skulle sagt. Å få lov til å være med på å tilpasse bryllupet, delta i samtalene, planlegge og gjennomføre etterhvert er veldig morsomt, spennende og flott! Å se kjærligheten bli feiret er absolutt en glede. Der og da er det knapt noen som tenker på bækkøpp kjærlighet. Virker det som. Der og da er de tilfredse med valget av hverandre og en felles fremtid.

Idag var det et brudepar in spe innom. De har for andre gang tenkt å klare å gjennomføre vielsen, for sist gang ble de kraftig adskilt av sin egen familie. Det er for oss særdeles enkelt å se kjærligheten disse to har til hverandre, og ikke minst se gleden av å være sammen i det daglige. De utfyller hverandre, der den ene starter en setning, avslutter den andre like godt. For meg virker det som om de har det alldeles flott med hverandre. Her forleden ringte en av den nærmeste familien til meg. Det ENESTE denne personen fortalte var regelrett sverting av den ene i forholdet. Ville advare oss på Englegaard og ville omtrent søke støtte fra meg om hva jeg mente om denne galskapen at de skulle gifte seg med hverandre. Under påskudd for å høre om det er ledige rom den aktuelle vielsesdagen, ble telefonsamtalen innledet. Visstnok var HELE den ene siden av slekten imot ekteskapet. Så idag møtte paret opp for å søke litt utenforstående tanker omkring dette.

Siden den enes familiemedlemmer hadde sabotert forholdet siden dag én, og klart å ødelegge for sist gang de egentlig ville ha giftet seg, var brudeparet hele tiden i starten klar for å ikke invitere slekten - kun vennene som virkelig ville dem alt godt. Dette skulle og skal bli en gledens dag. Negative og nedlatende gjester er det jo INGEN som ønsker seg i sitt eget bryllup. Jeg mente at de skulle gå tilbake til den opprinnelige planen; bare vennene og de som ville dem vel. For i et lykkelig minutt hadde de sendt ut invitasjoner til den enes slekt og nærmeste familie også. De visste egentlig at det var stor risiko for ytterligere sårende kommentarer og ikke minst at de skulle takke nei til invitasjonen. Ved å eventuelt ikke komme i bryllupet til sitt barn, sitt barnebarn, søsken etc. så er holdningen svært så sårende og inngripende for dette brudeparet. Det eneste alle mennesker i verden vil er vel å bli akseptert - være bra nok. Være førstevalget, det beste?

De ønsker å heve seg over dette. Vise ved sin væremåte og med fremtidens lykke, samhold og samliv kunne være en mulighet for denne slekten å se selv. Det er jo denne slekten det er ekstremt synd på. Skal de komme bør brudeparet være døve og det burde stilles krav til at eventuelle gjester som allikvel ville komme fra slekten om å være positive, ellers holde munn. Dette skal være feiring av disse to meneskenes kjærlighet, ikke nok en mulighet for noen til å slenge spydigheter og tråkke på noen for å hevde seg selv og ødelegge et slik jeg ser det vakkert forhold. For hvem av oss kan fortelle om hva andre mener om sin egen kjærlighet? Hvem kan egentlig mene noe om det er "rett eller galt"?

1 + 1 (+ 2-1) = evig kjærlighetssorg?

En jeg kjenner venter på sin fremtidige ektefelle som tilfeldigvis er ektefellen til en annen. DET er ekte bækkøpp kjærlighet. Min bekjente venter i kullissene, ektefellen venter ved familiens kjøkkenbord på hverdagskost og kjøttkaker.   Noen venter på at "bare barna blir store", "bare jeg får god nok råd" eller "jeg vil se om dette er noe før jeg tør å bryte ut av ekteskapet eller forholdet." Det ventes der ute i verden på gamlekjærester, på drømmekjærester og i mellomtiden henger man sammen i tynt der i heimen. Men, hvem er det man lurer hele tiden? Er det seg selv? Det er noen som "holder ut", og hvem holder man egentlig ut for? For barna? For omverdenen som tror alt er lykke? Og er det mulig å redde et forhold der den ene ikke er tilstede med hele sitt hjerte?
Det å se hva man har valgt, det å ta frem de gode stundene, si hyggelige ting til hverandre, kjøpe mengder med blomster og diamanter, la den andre få en frikveld uten at det må spørres og forklares så mye. Hjelpe hverandre, være nysgjerrige, og ville hverandre vel. Bækkøpp kjærleik er å være nummer to eller å ha en nummer en der ute som snart, snart kanskje kan bli din. Noen lar bækkøpp kjærleiken være det som holder dem i live... sier de. Håpet om at det finnes noe bedre, noe de har sett konturene av, noe de allerede har møtt. Eller har møtt i dagdrømmen.

Råd fra en håpløst romantiker

Det beste rådet fra en skilt utkysset nesten froskerinne er at sørg for at du er en nummer en for den du er sammen med. At det er lov til å bli snakket om dere to, uten noe ubehag. At dere kan vise dere offentlig. At dere fortjener å være nummer en i hverandres liv. Hvordan dere kommer dit, og hvordan du velger å ha det underveis, er ikke min sky. Som engel er det å inspirere til å tro på kjærligheten en av våre oppgaver. Den som ikke skaper misunnelse, den som er tålmodig og som gir glede og håp. Er du i slekt med det brudeparet jeg beskrev over - så håper jeg du tar deg tid til å bli ordentlig kjent med dem og er villig til å se deres kjærlighet. Glemte å fortelle at de er homofile.

Håpløs kjærlighet er like utfordrende som ordet tilsier. Uten håp. Men, det er garantert flere enn meg som har kysset en frosk og samtidig vite at denne karen ER bare en frosk. Like mye som jeg har blitt kysset og ikke vært noen prinsesse eller en gang i nærheten av å kunne tittuleres froskerinne. En av mine bestevenninner på bittelitt over seksti år, kan ikke skravle nok om sin store kjærlighet som hun oppdaget i fjor. Som hun sier: "Tenk at det først skulle skje nå..."

Kom akkurat på en historie fra egen morsomme fortid. Jeg hadde etter mine foreldres syn vært ute med en herremann de likte SVÆRT så godt. ( Det er i slike stunder en lærer hvordan de må ha tenkt om andre også....) og da jeg fortalte at jeg ikke skulle eller ville møte denne Herr Perfekt Svigersønn igjen - prøvde jeg på mitt Célinske vis å gjøre det litt  mer oppløftende, litt morsomt. Jeg sa til pappa at: Det er jo mange fisker i havet pappa! Da kom det kjapt fra min flotte far: "Men, du Céline, har ikke fiskekort!"

Jeg har som utallige ganger før fortalt om at en dag tror jeg at atter en drømmemann finner meg. Om det er nå eller om et halvt liv til - aner jeg ikke. Det eneste jeg tror jeg ikke takler, det er å være bækkøpp-kjæreste. Hva med deg? Tør du å fortelle (du kan være anonym, vet du) om det med bækkøpp fohold? En jeg følger på Twitter er @mannunderveis. Denne mannen har ordene i sitt tastatur og du kan følge bloggen med hans ekte/uekte møte med å være med i en bækkøpp plan...





signatur med stripete stol

10 kommentarer

Sundeblogg

10.jun.2009 kl.01:10

En tankevekkende artikkel, godt skrevet og flott musikk !

molly

10.jun.2009 kl.09:43

Well said:) Har selv opplevd jeg vil jeg vil avsnittet...Vi gikk fra 76 inviterte til 14...
Ha en fabelaktig aften, uten froskeben, med mange Askepott sko!

gjest

10.jun.2009 kl.10:10

#$"€!£££@! ... denne engelen vekker tankene mine i flere dimensjoner og i flere omganger ... nesten litt irriterende, likevel takknemlig, utrolig godt skrevet! :-)

gjest

10.jun.2009 kl.10:13

... og jeg trenger seriøst en personlig rådgiver innen kjærlighet ;-) noen som kjenner noen?

Løvinnen

11.jun.2009 kl.19:37

Oi, en bækkøpp kjæreste har jeg aldri hatt nei... Hmmm. Men frosker, ja.

Nordlysdottir

11.jun.2009 kl.20:15

Du skriver så fantastisk godt om så fantastisk mye at jeg blir helt matt. Hvor utrolig mye det er som bor i deg? Dersom jeg hadde vært en ung svimlende kjekk prins uten en prinsesse ville jeg definitivt gått på frierturer til Engleggarden i Tvedestrand. Gir forresten bort fiskekort med gullkanter og stjernekyss. Har lagt av et til deg slik at du er for alltid vil være på den sikre siden :-)

Bare en mann

11.jun.2009 kl.22:52

Må innrømme at jeg er litt nysgjerrig på hva du spesifikt mener med mitt "ekte/uekte møte med å være med i en bækkøpp plan"? (Takk for linking!)

celine

12.jun.2009 kl.11:05

Tusen takk for alle kommentarer om bækkøpp kjærleik:-)

Kort fortalt ville jeg gjerne hylle alle dere som er nummer 1 for hverandre. Det er det jeg ville frem til. Det å være den som venter, eller lar noen vente der ute tror jeg ikke gjør alle lykkelige over tid. Det er nok kjærlighet til oss alle, tenker jeg...
Så får vi bare smile over frosker eller froskerinner underveis.

Noen ganger prøver mennesker rundt oss å hindre oss i kjærligheten, fordi de av en eller annen grunn "vet bedre". Det er sjelden godt for de det gjelder, tror jeg. Det å lytte til eget hjerte, følge det og hylle hverandre (som ikke hyller noen andre mer) tror jeg på.

"Bare en mann" linket jeg til, og siden jeg leser alle innleggene hans har jeg registrert at denne mannen har hele hjertet med seg inn i tastaturet. Han/du skriver veldig bra med sorg, smerte, undring og fryd! Det jeg mente med "ekte/uekte" er at jeg virkelig lurer på om du "dikter" opp eller at dette er irl???

Bare en mann

16.jun.2009 kl.07:17

Det er nok IRL, ja. På godt og vondt.

celine

16.jun.2009 kl.23:20

Bare en mann: oj.............. det var det beste ordet jeg kom på. Oj. Kjempeoj:-s

Skriv en ny kommentar

Sjefsengel

Sjefsengel

39, Tvedestrand

Med egne vinger har jeg flydd ut i verden... Underveis har det blitt mange små og store engleblikk. Det er disse jeg vil dele med deg.

Kategorier

Arkiv

hits