Hverdagsmartyren

dame sykkel

  L Y K K E N   E R   L A N G T   U N N A

Jevnlig stekeos, tørre og sprukne hender, matte øyne og en vond storetånegl. Det var bare å sette seg ned. Igjen. Ryggen hadde ikke blitt nevneverdig bedre, men etter å ha vært sykemeldt i snart et halvt år hjalp det kanskje litt. Å se seg rundt i leiligheten var ikke noe oppløftende heller. Der var godstolen som minnet om late mennesker, der stod barskapet prikkfritt og fyllt til randen av gode kjøp i taxfreen. Det å bruke opp kvoten var smart. Noe annet var det å bli kvitt de edle dråpene.

Langsomt hadde hun gått inn i huset - så tunge var hvert steg at hun tok en pause både før og etter dørmatten. Hun dro hardt i håndtaket og dyttet ytterdøren inn med den langt fra myke, men svært ømme hoften. Den noe slitte brune vesken hang tungt rundt håndleddet. Akkurat slik malplassert som vesker gjør når de raser ned fra sin tidligere perfekte skulderposisjon. Det verket helt fra issen og ned til hammertåen. Støttestrømpene gjorde ikke som reklamen lovet.

Barna hadde delvis flyttet ut av redet, selv om de vekselsvis var hos henne og hos faren. Som å være på hotell, det er slik de har det, tenkte hun sorgfullt. Det var bare å sette alle matvarene inn i kjøleskapet, denne junidagen. Temperaturen hadde forlengst oversteget det som var behagelig. Ventilasjonsapparatet fungerte heller dårlig. Det også. Melken hadde steget i pris igjen.

Stine, på nitten var ferdig med videregående og Leif var akkurat slik de på femten pleier å være. Uhøflig og lite veloppdragen. Aldri en takk å få for noe. Romene deres så ut som en svinesti og ingen av dem hadde fått sommerjobb. Skulle vel bare mangle, siden de ikke engang hadde søkt om jobb noen steder. Hun hadde mast.Men, tur til frisøren skulle de! Ny bukse trengte han! Feriepengene var snart brukt opp. Hun flyttet seg over i sofaen. Slo på tv.

De skilte seg da barna fremdeles gikk på barneskolen. Han beholdt huset og hun brukte forskudd på arven til å kjøpe andelsleiligheten i blokken like ved. Heldigvis i første etasje. Malingen hang dårlig i gangen. På toalettet manglet dolokket. Hadde aldri vært der, sa den tidligere eieren. Virket egentlig ganske usympatisk, denne tidligere eieren. Manglet en tann foran i munnen også. Hun hadde sett slikt før. Slikt hang sammen.

Til mandag ventet nok en tur til legen. Fikk alltid for liten tid der, og ikke virket det som om han hele henne.Ny sykemelding. Tenkte hun skulle spørre om hun kunne prøve de nye medisinene. For å få litt mer ro i kroppen og sove litt igjen. Bekymringene var så påtrengende om kvelden. Når bare hun var hjemme og barna enten ute eller lagt seg. Smertene i kroppen var mye verre etter middagen og når hun hadde vært oppe en hel dag. Nå holdt hun på med å sortere gamle bilder og oppdatere albumene. Ingen andre brydde seg om det.

Hennes tidligere mann hadde skaffet henne time hos psykolog. Han maste om det hver gang de møttes. Hadde hun gått dit? Nei, hun ville jo ikke det. Hva var vitsen med det? Det var jo kroppen som var vond. Etter å ha vartet opp HAM og de to bortskjemte barna i et helt liv. Hva kunne vel en psykolog gjøre med det? Barna hadde en gang overhørt akkurat en slik diskusjon. Tenke seg til. Nå kikket de ulmt på sin mor, og ila henne egenskaper som om hun var en annen rangs mamma.
Ikke et støvkorn var å se - noengang. kaker ble bakt til alle store dager. Duker på bordene. Gardiner på kjøkkenet og plantene trivdes godt med hennes henders omsorg. Hun gikk for å ta noen smertestillende, det verket i føttene.



signatur med blomster stol og fjr




2 kommentarer

Tina

19.jun.2009 kl.23:57

Hva du kan...?? herlig lesning og sikkert noe vi alle burde ta til ettertanke..:) takk....:)

Alida

20.jun.2009 kl.16:37

Oj..
Dette var godt beskrevet, hvordan det kan gå om man ikke stopper opp og tenker før det går for langt.
Ei som jeg kjenner er faretruende på vei dit.

Takk for titten innom din fine blogg.

Skriv en ny kommentar

Sjefsengel

Sjefsengel

39, Tvedestrand

Med egne vinger har jeg flydd ut i verden... Underveis har det blitt mange små og store engleblikk. Det er disse jeg vil dele med deg.

Kategorier

Arkiv

hits