Når du er så sjalu at du faktisk DREPER!

NÅR DU ER SÅ SJALU AT DU FAKTISK DREPER....
Dette er Jordan på 11 år.

12884590450



Lille Jordan Brown på 11 år fra Pennsylvania var sjalu. Mer sjalu enn de aller fleste. Eller visste han ikke hva han gjorde? Pappaen til Jordan hadde en kjæreste som het Kenzie Houk, 26 år og mamma til to andre små barn fra før av. Hun ble gravid med Jordan sin pappa, og i niende måned, det vil si rett før fødselen orker ikke Jordan den ufattelige sjalusien han føler for pappas kjæreste og hennes barn. Alle fem bodde sammen.

Jordan var så sjalu at han var villig til å drepe. Han skjøt Kenzie i hodet og drepte dermed både henne og den ufødte søsteren eller broren sin som snart skulle bli født. Han er anklaget for dobbeltmord. Nå sitter han i et ungdomsfengsel, og skal visstnok trives der. Domstolene i delstaten Pennsylvania mener at gutten skal dømmes som en voksen, og strafferammen er fengsel på livstid. Advokatene til lille Jordan mener saken bør flyttes til en ungdomsdomstol.

Hva mener du ville vært en rettferdig dom?
Aner noen konsekvensene av å drepe når man er 11 år gammel?
Kan Jordan vite og forstå hva det innebærer et utløp for sin sjalusi på denne måten?
Er det å sette han i fengsel på livstid med på å få ham liggende i rennesteinen
uten helt å ha forstått hva han egentlig har gjort?

Jeg er lei meg på samfunnets vegne og ikke minst er det forderdelig for lille Jordan på 11 år. Som før han i det hele tatt har startet et selvstendig liv risikerer å havne innenfor murene før stemmeskiftet setter inn, før skjeggstubbene kommer, før han kanskje i det hele tatt har kysset noen ordentlig, før han har syklet alene litt lengre enn butikken?

Er dette tilpass for ham, eller er dette grotesk urettferdig?
Hva mener du?



wakeup Pictures, Images and Photos
- du skal ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv.

signatur med sink btterr

Én kommentar

26.mar.2009 kl.00:49

Kjekk blogg ;-)

Stakkars familie og stakkars gutt. En 11-åring er et barn, umodent og påvirkelig. Vi kjenner ikke hele bakgrunnen eller oppveksten, men uansett dette er et barn, et barnesinn som var syk av sjalusi, var kanskje delvis bevisst sine handlinger, eller sannsynligvis ikke i det hele tatt. Det er klart gutten trenger hjelp, profesjonell hjelp til å komme tilbake til livet. Sjalu eller ikke, visste eller ei, gutten er et barn, et ungt menneske som ikke er ferdig formet og som mangler et nyansert ansvarlig tankesett. De neste årene vil gutten preges videre av omgivelser og oppvekst, og da må samfunnet virkelig trå til, bidra med hjelp og omgivelser, rammer og betingelser som ivaretar en 11-åring på det stadiet i livet han er. Et barn. Veiledning og trening, tilbake til livet. Normalisering så langt som mulig.

... om han i det hele tatt overlever samfunnet

Men... samfunnet skal også beskyttes både på kort og lang sikt. Med profesjonell bistand og klare tydelige rammer og betingelser for hvilke omgivelser dette barnet skal vokse opp i, så kan samfunnet til en viss grad beskyttes for tilsvarende raseriutbrudd og nye fatale konsekvenser, samtidig som en bidrar til å forme gutten inn mot et ansvarlig voksent menneske på lengre sikt.

Fengsel og dom som om gutten er voksen? Ja, da er dette barnet virkelig puttet inn i den rette båsen? Eller? Eller bidrar en da til å forme en drapsmann som voksen, en drapsmann som i starten av "karrieren" ikke kan ha skjønt konsekvensen av handlingene sine, kanskje ikke engang handlingene i seg selv. 11 år!!!

Voksne dømmes og ivaretas som voksne. Barn må ivaretas som barn, formes og trenes, læres og utvikles, tilbake til livet, til samfunnets beste, til guttens beste, på kort og lang sikt. Om en lykkes vet en ikke, uansett .. gutten må få en sjanse til å vokse opp i trygge omgivelser og med profesjonell hjelp. Og lykkes en ikke, så lykkes en ikke, men muligheten for en en tilrettelagt og normal oppvekst fortjener vi alle. Og blir det tøft underveis, klart det blir, så må rammene og vilkårene for oppveksten tilpasses deretter.

11 år!

Et barn!!

Så forferdelig, så vondt, så deprimerende, så engasjerende.

...
...
...

Uansett, jeg er glad vi snart skrur klokken mot sommeren igjen, og ser mot lyse og varme sommerkvelder, på stranden, på sjøen, i byen, i flyet. Det... er livet...

God natt fra "anonym" førstereisebloggleserifravenstre ;-)

Skriv en ny kommentar

Sjefsengel

Sjefsengel

38, Tvedestrand

Med egne vinger har jeg flydd ut i verden... Underveis har det blitt mange små og store engleblikk. Det er disse jeg vil dele med deg.

Kategorier

Arkiv

hits