EMO - Ingen har hittil dødd av for mye omsorg rundt om i verden. Mange har dødd av for lite omsorg.

Nå klarer jeg ikke dy meg lengre. Jeg bare MÅTTE finne ut av mer om EMO er. 

Hvem er de? 

Hvorfor provoseres mange? 

Hvorfor forsvarer de fleste EMOene seg på samme måte? 

Hva er det de EGENTLIG vil fortelle oss? 

Har de noe budskap? 

- Kan jeg og vi sitte med vingene i fanget og ikke gjøre noe?

 

Begrepet EMO

"Emo (av eng. emotional) er en musikksjanger som oppsto på 1980-tallet og ble ansporet av såkalt hardcore punk, med fokus på følelser, tekst- og vokalmessige elementer. Pionerer innen denne genren var blant andre Rites Of Spring, Embrace, Dag Nasty og Moss Icon. Det geografiske tyngdepunktet lå i begynnelsen rundt Washington D.C. i USA, med Ian MacKayes plateselskap Dischord som det viktigste. Senere ble også andre selskaper, som Gravity Records og Ebullition Records, viktige. Emoen har imidlertid også blitt kritisert for ikke å være «ekte» punk/hardcore. Den toneangivende punk/hardcore-fanzinen Maximum RocknRoll nektet eksempelvis å anerkjenne Still Lifes From Angry Heads with Skyward Eyes da denne kom i 1993." (ref. Wikipedia)

 

EMO SOM EN BETEGNELSE  
(- og det er dette jeg vil lære mer om....)
Emo er også en betegnelse på mennesker som utrykker følelsene sine på andre måter en flertallet. De fleste forbinder dem med mørke klær, sminke og selvskading. Emo-sjangeren i musikk har ikke så mye å gjøre med «moten» emo. Den emo-kulturen man har i dag er et misbruk av hele betegnelsen fordi det er «mote». (ref: Wikipedia)

 

Dette leste jeg - og deretter var det bare å google meg litt opp. Du får over 71 MILLIONER treff ved å google på EMO.Om så bare halvparten er om de/den type EMO du leser om i bloggen her - er det allikvel helt villt! Det er ikke meningen verken nå eller i fremtiden å provosere noen der ute, med dette blogg innlegget - jeg håper på respons for å lære om dere. Forstå dere. Hjelpe. For akkurat nå håper jeg virkelig at jeg misforstår mye av dette. Jeg tror ikke dere ønsker noe annet enn alle oss andre: bli sett og hørt, få respekt og ha noen som er glad i dere for de dere er og hva dere gjør. Betingelsesløst. For oss som tror på kjærlighet, vil det være helt naturlig å stoppe en vilt fremmed på gaten når vi ser vedkommende slå sitt barn, vi vil ønske å hjelpe han eller hun vi oppdager blir misbrukt, vi vil ta affære når vi ser vold mot barn eller andre. Du forstår meg riktig: vi vil redde verden, liksom. 

Vi vil bry oss om AKKURAT DEG; EMO!

Denne plansjen fant jeg aller først. En eller annen har prøvd å fortelle med enkle "sekkebegreper" hvordan dette generelt er. Stemmer denne plansjen?

 

funnygraphsemoattheintersection
- allerede her datt jeg ut, for jeg vet jo ikke nok om gothere, punkere, suckere heller. Så hva gjør jeg? Etter litt mer googling fant jeg selvsagt de bildene som fikk frem mest mulig følelser hos meg. Se noe av hva jeg fant:

 

 

emogirlcutsherselfpicture59

Tittelen på bildet er "Emo girl cuts her self..." hvilket du også kan se på armene hennes. I en slags tilstand som likner: dette-kan-da-ikke-være-representabelt følelse, lastet jeg villig ned noen flere. I samme sjanger, hvis det går ann å si det på den måten også. 

 

gothicemowallpaper430222jpeg 

Gothic Emo - og jeg tenker - aha - hun er en "midt imellom". Stemmer det?

 

ratemyemoashx

................og så kvakk jeg til, der på bondelandet og tydeligvis langt fra så mange EMOer. Han her, han fant jeg. På bloggen sin og bildet, ber han andre om å gi ham poeng om hvor god/bra emo han er..?

 

emogirl1jpeg

..........og så fant jeg henne. Bildeteknisk bra, spennende effekter, og mulig ganske kommersialisert? Jeg lette etter flere svar. Fant noen til:

 

 

originalemokid

emo kid 01
450pxemogirlbycharlesjohnsonfromnewyork
Hun her er plutselig i den kategorien som mulig bare kler seg halvveis, og bruker noe av stilen til å være "trendy". Er det obeservert korrekt? Hvorfor tror jeg det? Er det holdningen hennes som utstråler en slags selvsikkerhet og "positivitet" som ikke jeg merker hos de andre? Hjelp meg til å forstå.

 

 

emodaycopy
Denne fant jeg, tydeligvis lagt inn av en EMO, som er "stolt" av å være hard og tøff og at det liksom er en selvfølge at disse emo girlsene og emo boysa tåler mer enn oss andre. Jeg leste mange av bloggene jeg fant, norske og utenlandske. Det jeg sitter igjen med som mitt inntrykk av EMOer er at mange av dere mener kutting hører med, dere er passe depressive i følge dere selv, dere dyrker sorg og skade - dette gir dere arr som kan heles/gro slik de andre sårene dere har innvendig som ingen kan se. 

 

HVORDAN VIL DERE VI SKAL SE DERE - og hvorfor får vi ikke lov til å håpe at dere kan vise oss glede over livet? Vi skjønner at dere mest av alt skader dere selv - ikke oss andre - men, mange av oss har LYST til å se dere være fornøyde med livet deres, fornøyde med hvordan dere har det, og se at dere tar vare på dere selv. Vær så snill å forstå oss andre som ønsker å se det positive med livet og deres liv. Selv om dere også har en "historie" å bære på. Det har vi alle, men mange av oss driver ikke med blant annet kutting eller dyrker sorgen vår så mye som jeg oppfatter dere gjør. Vi har lyst til å forstå det dere bærer på, vi har lyst til å se dere viser tegn til å ta vare på livet. 

 

FORDI JEG IKKE KJENNER EN EMO - så har jeg kun blogger, internett generelt og media å forhold meg til. Dere som "bare" bruker EMO som en inspirasjonskilde til klesstilen er ikke det jeg kaller fanatiske, men dere er med på å dyrke den statusen en fanatisk EMO har. De som er "de beste EMOene". Dere legitimerer og hyller dette - og det kan hjelpe de som virkelig har bruk for hjelp til å "holde ut" og fortsette. Dere er med på å la noen synke ned i sine sorger, kutte seg dypere, oftere, sulte seg mer, bli mer deprimerte. Dette vet dere like godt som meg, at  haugevis av dere forteller at dere har en ekte sorg å bære på, noen dype større sår som ikke kan leges før dere kutter dere. Får større smerter å konsentrere dere om. 

 

DET ER MENNESKELIG å reagere på vold, blod, mennesker som ser sørgelig ut, mennesker som uttrykker smerte. Og det er like menneskelig å ønske å bli sett, bli hørt, få aksept for den sorg man bærer på, de smertene man har inni seg. Så hvis dere ønsker respekt og forståelse, gjør det litt enklere for oss som ikke forstår en puck av hva vi kan gjøre. Verden er full av mennesker som vil dere vel, og hva gjør deres foreldre for å hjelpe dere? Er de fraværende? Har de gitt opp? Hvem bryr seg om dere, egentlig? 

 

INNTIL JEG FORSTÅR mer, vil jeg garantert se etter disse EMOene med sorg og håp i blikket. Jeg vil ønske å dra opp genseren og se etter arr. Jeg vil tro at dere trenger "hjelp" bak sårene, kuttene, depresjonene og smertene. Jeg vil gjerne hjelpe - om enn på en klosset og "feil" måte. Bare det hjelper. Jeg ønsker å gjøre så godt jeg kan. Like mye som jeg ønsker å hjelpe andre som lider. Noen kan hjelpe barn i Afrika, noen kan være noe for dere. At dette setter i gang noen skred av kommentarer og gir meg særlig respons tror jeg egentlig ikke. For dere provoseres nok ikke av meg - og dere ler vel av meg som er så på viddene og ikke har forstått noe av hva EMO handler om. 

Jeg trenger ingen respons fra en halvgammel far som forteller meg om den mer uskyldige varianten av EMO begrepet det hele startet med. Musikken og New York... Noen bruker begrepet EMO på en ganske anerledes måte enn dere, og det har knapt noe med hverandre å gjøre når alt kommer til alt. 

Er du mamma eller pappa til en av disse? Har du en søster eller bror du forstår er en av den type EMOer du skjønner jeg leter etter? 

 

Har du noen tips, noen råd til å gi meg/oss for hvordan vi  kan bry oss om akkurat disse? 

 

Kanskje tenker du at dette gjelder noen svært få, at det finnes få rundt deg, på skolen eller i verden som dette gjelder. Tenk om igjen. Du har et ansvar du også! Ta ansvar - om enn anonymt for å fortelle noen om det du vet skjer.  Fortell dine foreldre at du vet, fortell helsesøster på skolen, fortell det til vedkommende EMO - vis at du er et medmenneske. Vis at du bryr deg!

- INGEN HAR DØDD HITTIL AV FOR MYE OMSORG. Mange har dødd av for lite!!!

 

 

 

signatur med barokk stol


 

 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Sjefsengel

Sjefsengel

38, Tvedestrand

Med egne vinger har jeg flydd ut i verden... Underveis har det blitt mange små og store engleblikk. Det er disse jeg vil dele med deg.

Kategorier

Arkiv

hits