I pysj på jobb!
iden jeg er ganske mandig av meg (stort verktøyutvalg, eget flisleggerutstyr, jekk, slegge og asbestfjernerutstyr - som alt kan brukes av meg selv) så har jeg lov til å være like syk som mannfoka. Da er de så syke at de nesten dør. Så syk er jeg idag.
Har feber som antagelig er godt over 45 grader, og så vondt i alle ledd at selv Kongen av Island ville blitt misunnelig.
Jeg har pløyet gjennom ALLE aviser - hvilket pleide å være yndligsgjøremålet hver lørdags formiddag - lett henslengt på en gøy kafe i Oslo eller lignende. Det var før i livet. Idag nøæyde jeg meg med egen dyne (to stk oppå hverandre), ullsokker, pysj og ulljakke. Allikevel frød jeg meg gjennom spalte på spalte. Selv da skimtet jeg knapt gleden ved å være syk.
De ansatte har vært EKTE engler idag. De har laget mat til meg, passet på englebarnet og hennes venninne, latt meg ligge i sengen og bare være syk. Gjestene er i full gang med sitt overraskelsesselskap - og latteren er faktisk smittsom. Det ble så uutholdelig morsomt å høre på den lyse og lette stemningen, at jeg faktisk måtte opp litt av dynen. Ikke kle på meg eller noe annet uvettig, men opp og gå rundt i den bittelille leiligheten på Englegaard der vi også bor.
Ute skinte solen så ufattelig spennende, og himmelen har knapt nok vært blåere. Overraskelsesselskapet startet sine ablegøyer utendørs allerede klokken tre - og jeg observerte hvordan det må være å ha venner. Gode venner.
Jeg tente et par stearinlys og kjente gleden et eller annet sted i kroppen. Ikke lenge etterpå gikk brannalarmen i huset. Heldigvis var det ikke meg. Men, jeg spurter i all min feber og så fort pysjbuksen kunne holde ned til brannskapet for å skru av. Der foran brannskapet stod alle gjestene i paljetter og korte kjoler - og skålte. Da de så meg i min überusexy pysjbukse og med febervarme vinger fikk jeg klapp og noen tok bilde av herligheten. Så gøy!
Nå sitter jeg foran tastaturet og roer nervene ned. Feber har nådd enda høyere nivå - og jeg venter på ambulansen. I mellomtiden skal jeg dusje - gjestene ba nemlig om godnattaklem etterpå og de kan da ikke få den av meg slik?
Og så er det to englebarn som ikke har fått lørdagsgodtet sitt. (....og jeg som prøvde å la dem se på en eller annen dokumentar om hvor skadelig godt var i sted... hm...... hjalp IKKE)
Nå flyr jeg inn i dusjen, lørdagsgodt må på plass!
Har feber som antagelig er godt over 45 grader, og så vondt i alle ledd at selv Kongen av Island ville blitt misunnelig.
Jeg har pløyet gjennom ALLE aviser - hvilket pleide å være yndligsgjøremålet hver lørdags formiddag - lett henslengt på en gøy kafe i Oslo eller lignende. Det var før i livet. Idag nøæyde jeg meg med egen dyne (to stk oppå hverandre), ullsokker, pysj og ulljakke. Allikevel frød jeg meg gjennom spalte på spalte. Selv da skimtet jeg knapt gleden ved å være syk.
De ansatte har vært EKTE engler idag. De har laget mat til meg, passet på englebarnet og hennes venninne, latt meg ligge i sengen og bare være syk. Gjestene er i full gang med sitt overraskelsesselskap - og latteren er faktisk smittsom. Det ble så uutholdelig morsomt å høre på den lyse og lette stemningen, at jeg faktisk måtte opp litt av dynen. Ikke kle på meg eller noe annet uvettig, men opp og gå rundt i den bittelille leiligheten på Englegaard der vi også bor.
Ute skinte solen så ufattelig spennende, og himmelen har knapt nok vært blåere. Overraskelsesselskapet startet sine ablegøyer utendørs allerede klokken tre - og jeg observerte hvordan det må være å ha venner. Gode venner.
Jeg tente et par stearinlys og kjente gleden et eller annet sted i kroppen. Ikke lenge etterpå gikk brannalarmen i huset. Heldigvis var det ikke meg. Men, jeg spurter i all min feber og så fort pysjbuksen kunne holde ned til brannskapet for å skru av. Der foran brannskapet stod alle gjestene i paljetter og korte kjoler - og skålte. Da de så meg i min überusexy pysjbukse og med febervarme vinger fikk jeg klapp og noen tok bilde av herligheten. Så gøy!
Nå sitter jeg foran tastaturet og roer nervene ned. Feber har nådd enda høyere nivå - og jeg venter på ambulansen. I mellomtiden skal jeg dusje - gjestene ba nemlig om godnattaklem etterpå og de kan da ikke få den av meg slik?
Og så er det to englebarn som ikke har fått lørdagsgodtet sitt. (....og jeg som prøvde å la dem se på en eller annen dokumentar om hvor skadelig godt var i sted... hm...... hjalp IKKE)
Nå flyr jeg inn i dusjen, lørdagsgodt må på plass!
