Fullmåne & stilongs
En ting er at engler teoretisk sett ikke fryser, men i praksis skal jeg love deg det er noe annet. På dager som idag hjelper hverken en lysende selvvarmende glorie og tonnevis med fjær. Det er minus tyve grader ute og jeg har tredd på meg alle genserene i skapet. Jeg er langt fra våken, og sov lite i natt - det var fullmåne.
Så - med, firehundre gensere i lag på lag, sitter jeg stivfrossen foran skjermen og lurer på om det er fullmånen som gjør meg så underfundig. En ting er at det er vanskelig å sovne slike netter (som om jeg legger meg tidlig?) og en annen ting er humøret. Bøttevis med hormoner skyller gjennom kroppen, ler hånlig av meg og forteller meg at jeg ser uffen ut. At jeg burde flydd gjennom en dusj, stelt meg på håret, tatt på meg det vakreste forkleet og smilt til verden...
Før tidenes morgen, rundt 1985, var Smart-gründer Atle Brynestad min helt. Han hadde laget konseptet "ull & tull". Konseptet gikk ut på at alle ullgarn, hårete, myke og i en utrolig fargeskala, var presentert som en eneste stor godtebutikk med garn. Der kunne vi kjøpe akkurat den mengden garn vi trengte. Garnet ble veid. På den måten fikk vi hele skalaen av lilla,blå rosa farger til glede for en hel nasjon. Gensere var helt spesielle - og disse genserene var STORE. Dette var de glade åttiåra, da vide topper ble enda mer stilig når 501 buksen (slitt og nydelig), det smale skinnbeltet og halvtupert hår gjorde susen. (Clynol!)Med like tykke strikkepinner som bacongrillpølser var det ingen sak å strikke en genser pr kveld. Hvilket vi gjorde. Garderobeskapene våre var jo faktisk like tomme som de er idag. Dette var tiden da haremsbukser og flaggermusarmer sist gang var på moten. Det er i slike mimrestunder jeg føler at jeg har mye liv bak meg...
Fra her jeg sitter kan jeg se Josephine, husets vakre katt, ligge lat på akkurat det samme stedet som alltid. I etasjen under er det et sikringsskap og flere routere og annet trådløst system. Jeg har ikke forstått før i helgen hvorfor det var akkurat der Josephine alltid ville ligge. Var liksom midt utpå gulvet. I helgen så jeg på tv at kattene tiltrekkes av strålingen fra datamaskiner og annet elektrisk utstyr. Det er derfor de elsker å tasse opp på tastaturet, det er derfor de legger seg på unormale steder - inntil nå. Med andre ord: skulle du finne på å flytte sengen din, til et sted katten pleier å ligge - ikke gjør det. Stråling pleier å virke helt anderledes på oss to bente - enn katter. I negativ retning.
Med stilongsen kaldt mot kroppen, skjult under jeans, lang strikkejakke, genserene jeg har fotalt om, ullundertøy og skjerf er det pussig at hjernen virker. Som nedkjølt i livstruende tilstand bretter jeg ut mine fjærkledde vinger og tar fart. En ny dag er på vei.....
PS: Hvis du skulle tro at jeg har strikket genseren som jeg har på meg på bildet over, så har jeg ikke det. Den er kjøpt i London for et par år siden. Den kostet blod, svette og tårer.
Før tidenes morgen, rundt 1985, var Smart-gründer Atle Brynestad min helt. Han hadde laget konseptet "ull & tull". Konseptet gikk ut på at alle ullgarn, hårete, myke og i en utrolig fargeskala, var presentert som en eneste stor godtebutikk med garn. Der kunne vi kjøpe akkurat den mengden garn vi trengte. Garnet ble veid. På den måten fikk vi hele skalaen av lilla,blå rosa farger til glede for en hel nasjon. Gensere var helt spesielle - og disse genserene var STORE. Dette var de glade åttiåra, da vide topper ble enda mer stilig når 501 buksen (slitt og nydelig), det smale skinnbeltet og halvtupert hår gjorde susen. (Clynol!)Med like tykke strikkepinner som bacongrillpølser var det ingen sak å strikke en genser pr kveld. Hvilket vi gjorde. Garderobeskapene våre var jo faktisk like tomme som de er idag. Dette var tiden da haremsbukser og flaggermusarmer sist gang var på moten. Det er i slike mimrestunder jeg føler at jeg har mye liv bak meg...
Fra her jeg sitter kan jeg se Josephine, husets vakre katt, ligge lat på akkurat det samme stedet som alltid. I etasjen under er det et sikringsskap og flere routere og annet trådløst system. Jeg har ikke forstått før i helgen hvorfor det var akkurat der Josephine alltid ville ligge. Var liksom midt utpå gulvet. I helgen så jeg på tv at kattene tiltrekkes av strålingen fra datamaskiner og annet elektrisk utstyr. Det er derfor de elsker å tasse opp på tastaturet, det er derfor de legger seg på unormale steder - inntil nå. Med andre ord: skulle du finne på å flytte sengen din, til et sted katten pleier å ligge - ikke gjør det. Stråling pleier å virke helt anderledes på oss to bente - enn katter. I negativ retning.
Med stilongsen kaldt mot kroppen, skjult under jeans, lang strikkejakke, genserene jeg har fotalt om, ullundertøy og skjerf er det pussig at hjernen virker. Som nedkjølt i livstruende tilstand bretter jeg ut mine fjærkledde vinger og tar fart. En ny dag er på vei.....
PS: Hvis du skulle tro at jeg har strikket genseren som jeg har på meg på bildet over, så har jeg ikke det. Den er kjøpt i London for et par år siden. Den kostet blod, svette og tårer.
