Bønder & engler i by´n!
Å bo på det rotekte bondelandet kan være en utfordring - selv for engler. Ikke det at det er så mange kuer og storrutede skjorter her, men det er litt mye melkekvoter og lefser. Jeg er ikke akkurat uten oppdatering på melkekvoter, hvis du trodde det. Det er faktisk ganske spennende å høre strategien en bonde har for produksjon, madrasser til kuer eller de evinnelige silo-utfordringene. Synes mulig det er bittelitt spesielt at det er få bønder som har lyst til å dyrke noe annet enn høy og gress, eller at de ikke setter i gang en prosess for seg selv som kunne frigjort dem fra å tenke melkekvoter hele tiden. Færre og færre pøser ned på med melk - og færre og færre mener vi forstår at det er madrasser i fjøset som gjør kuene lykkeligere.
Melk er til kaffelatte, deilig bakverk og gode oster.
Gjett hvem som sitter på cafe i Tigerstaden nå da.... Med Smak 09 i minnene fra gårsdagebn og fremdeles VELDIG mett.
I går var kjøkken-englene fra Englegaard og sjefsengelen på matmessen på Lillestrøm. Jeg tror Oluf Lorentzen (en leverandør av blant annet himmelsk ost) fikk et tilnærmet familiært forhold til meg. Jeg flyttet sånn cirka inn på deres stand. Hele meg med all min optimsime, smakte meg gjennom ostene - gang på gang. Hørte liflige franske glaser, lagringstid og reiste vekk med hver smaksprøve til nye kontinenter og jeg fikk franske følelser.Helt uskyldige, selvsagt.
Fra stand til stand valset vi begeistret. smakte oss gjennom alt. Siden jeg er vegatarianer, sløy jeg glatt forbi de milliarder avsmaksprøver på Hoki (fisk) sushi, spekemat fra Tinde, deilige biter fra Kolsøw ( tror det var det de het...) og vi var i himmelen hele dagen. Vi så på Grønne kokker (hvilket jeg selvsagt fikk tårer i øynene av. Hvorfor er norske kokker så lite opptatt av oss veggiser?) og vi smilte godt der NM i oppvask gikk av stabelen. Noen er gode på oppvask. Veldig gode.
Kaffebønner fra fjerne strøk og halvhøye, solvarme fjellsider ble kvernet med stor passjon og forførende duft. Vi drakk espresso og testet kuttemskiner, datakasser, påleggsskjærere, tygget bakverk, lot sjokolade smelte i munnen og ble stadig målløse over hva vi ønsket oss til kjøkkenet på Englegaard. Hvis du ikke vet hva sjokoladepikene er, så hadde de et nisje produkt som går rett til hjertet. det var poser til godteri, chips, nøtter, pasta og livet var komplett en stund.
Etter endt messebesøk bar turen i vei til en leverandørs samling av sine kunder. Vi er med i et ypperlig innkjøps/gruppe/system, Konsum gruppen - og i går kveld var mange av deres kunder samlet til tapas og annet fludium. Stedet der vi var, hadde tilfeldigvis enorme englemalerier som jeg smilte ømt til. Vi drodlet over nye ideer til menyer, nye muligheter og alt som vi burde/skulle/kunne tilby på vår lille flik av himmelen - Englegaard.
De aller aller fleste av reelle og potensielle leverandører visste godt om Englegaard, og vi fikk masse skryt for konseptet. Alt i alt var dagen i går lang, mettende og spennende.
Nå sitter jeg her på en søt kafe i Asker - på vei til byen for å spise lunch. Får flash backs fra tidligere år, da kafelivet preget hverdagen mer enn englevinger, melkekvoter og bondelandet. Jeg sitter med hodet på skakke og kjenner at jeg kunne gjerne vært her noen dager til, få litt vitamin insprøytning - for det er nettopp det mange fra bondelandet ønsker innimellom. Vi som vagger uten glamor med sklisikre støvler, tusen ullgensre, praktiske forklær og ferske minner fra mennesker rundt som sier de knapt nok aner hva chevre er. Eller det faktumet at vi ikke engang har en fiskebutikk lengre i byen Tvedestrand. Turistinformasjonen er lagt ned. Basilikum er akkurat blitt tilgjengelig hele året, mozzarella osten kan vi innimellom finne og bredbånd kom i fjor til bondelandet.
Mens vi kan stirre på E18, der urbane krefter kjører forbi - forstår vi at selv disse storbymenneskene endrer personlighet når de krysser grensene til sørlandet. De søker det genuine, de kan være "seg selv", de liker at alle kjenner alle, at ikke alt fungerer optimalt, at hverken bredbånd eller mobilnettet virker overalt. Disse Tigerstadsmennesker som stopper på Statoil stasjonen, gnir innpå med karbohydrater i form av boller med sjokolade og annet pølsevev. rundt 300.000 mennesker stopper på Fianekrysset - på Statoil stasjonen hvert år. Det mest og best besøkte stedet her langs vår del av sørlandets ryggrad er en døgnåpen bensinstasjon. Og jeg er en heldig nabo. Gode naboer trenger vi alle. Jeg har definert denne Statoil stasjonen som en av de store gledene ved å bo her på bondelandet. Så det så. Derfor er det deilig å komme til Tigerstaden - selv for en engel:-)
Melk er til kaffelatte, deilig bakverk og gode oster.
Gjett hvem som sitter på cafe i Tigerstaden nå da.... Med Smak 09 i minnene fra gårsdagebn og fremdeles VELDIG mett.
I går var kjøkken-englene fra Englegaard og sjefsengelen på matmessen på Lillestrøm. Jeg tror Oluf Lorentzen (en leverandør av blant annet himmelsk ost) fikk et tilnærmet familiært forhold til meg. Jeg flyttet sånn cirka inn på deres stand. Hele meg med all min optimsime, smakte meg gjennom ostene - gang på gang. Hørte liflige franske glaser, lagringstid og reiste vekk med hver smaksprøve til nye kontinenter og jeg fikk franske følelser.Helt uskyldige, selvsagt.
Fra stand til stand valset vi begeistret. smakte oss gjennom alt. Siden jeg er vegatarianer, sløy jeg glatt forbi de milliarder avsmaksprøver på Hoki (fisk) sushi, spekemat fra Tinde, deilige biter fra Kolsøw ( tror det var det de het...) og vi var i himmelen hele dagen. Vi så på Grønne kokker (hvilket jeg selvsagt fikk tårer i øynene av. Hvorfor er norske kokker så lite opptatt av oss veggiser?) og vi smilte godt der NM i oppvask gikk av stabelen. Noen er gode på oppvask. Veldig gode.
Kaffebønner fra fjerne strøk og halvhøye, solvarme fjellsider ble kvernet med stor passjon og forførende duft. Vi drakk espresso og testet kuttemskiner, datakasser, påleggsskjærere, tygget bakverk, lot sjokolade smelte i munnen og ble stadig målløse over hva vi ønsket oss til kjøkkenet på Englegaard. Hvis du ikke vet hva sjokoladepikene er, så hadde de et nisje produkt som går rett til hjertet. det var poser til godteri, chips, nøtter, pasta og livet var komplett en stund.
Etter endt messebesøk bar turen i vei til en leverandørs samling av sine kunder. Vi er med i et ypperlig innkjøps/gruppe/system, Konsum gruppen - og i går kveld var mange av deres kunder samlet til tapas og annet fludium. Stedet der vi var, hadde tilfeldigvis enorme englemalerier som jeg smilte ømt til. Vi drodlet over nye ideer til menyer, nye muligheter og alt som vi burde/skulle/kunne tilby på vår lille flik av himmelen - Englegaard.
De aller aller fleste av reelle og potensielle leverandører visste godt om Englegaard, og vi fikk masse skryt for konseptet. Alt i alt var dagen i går lang, mettende og spennende.
Nå sitter jeg her på en søt kafe i Asker - på vei til byen for å spise lunch. Får flash backs fra tidligere år, da kafelivet preget hverdagen mer enn englevinger, melkekvoter og bondelandet. Jeg sitter med hodet på skakke og kjenner at jeg kunne gjerne vært her noen dager til, få litt vitamin insprøytning - for det er nettopp det mange fra bondelandet ønsker innimellom. Vi som vagger uten glamor med sklisikre støvler, tusen ullgensre, praktiske forklær og ferske minner fra mennesker rundt som sier de knapt nok aner hva chevre er. Eller det faktumet at vi ikke engang har en fiskebutikk lengre i byen Tvedestrand. Turistinformasjonen er lagt ned. Basilikum er akkurat blitt tilgjengelig hele året, mozzarella osten kan vi innimellom finne og bredbånd kom i fjor til bondelandet.
Mens vi kan stirre på E18, der urbane krefter kjører forbi - forstår vi at selv disse storbymenneskene endrer personlighet når de krysser grensene til sørlandet. De søker det genuine, de kan være "seg selv", de liker at alle kjenner alle, at ikke alt fungerer optimalt, at hverken bredbånd eller mobilnettet virker overalt. Disse Tigerstadsmennesker som stopper på Statoil stasjonen, gnir innpå med karbohydrater i form av boller med sjokolade og annet pølsevev. rundt 300.000 mennesker stopper på Fianekrysset - på Statoil stasjonen hvert år. Det mest og best besøkte stedet her langs vår del av sørlandets ryggrad er en døgnåpen bensinstasjon. Og jeg er en heldig nabo. Gode naboer trenger vi alle. Jeg har definert denne Statoil stasjonen som en av de store gledene ved å bo her på bondelandet. Så det så. Derfor er det deilig å komme til Tigerstaden - selv for en engel:-)
