Engleblikk fra sjefsengel Céline

Mulig er det mye hopping i åtteårsalderen som kan ha provosert frem et ønske hos puppene til å stadig fly. Kanskje er det manglende økonomi, fordi du arvet dine foreldres dysleksi og dermed tok en litt uferdig utdannelse, som igjen gjorde at du fikk litt dårligere betalt - og dermed har dårlig råd til god bh. Grunnene er mange, lommebøkene trange og puppene kan henge. Mange har testet ut ulike treningsteknikker for å motbevise tyngdekraften. 

Så jeg tenkte at jeg ville si at det er på tide at du aksepterer visse forandringer underveis, og mulig tenke at dette skjer fordi du er så HELDIG - du lever, tross alt!  Du våkner, puster, har lyst på denne nye dag, har lyst på nye minner, nye tanker og nye gleder! Du velger ditt liv selv. For hvem er det vel som bestemmer over deg? Du!

Noen av oss er så lykkelige at vi preges av kjekke hormonsvingninger som ingen aner når starter eller når slutter. Slik kan det føles. Da er det bare å gråte hemningsløst, heise opp puppene, gni på litt sminke, ta på den deiligste genser - kjøpe en god sjokolade, spise litt ekstra grønnsaker, gi kjæresten et kyss, be om å bli litt holdt rundt - og vips: så stråler solen igjen. Er det ikke flaks?

Alt dette er helt normalt. Jeg tenkte bare jeg ville minne deg på det. I tilfellet du møter noen av oss og lurer på hvorfor vi er som vi er. La oss synke ned i sofaen hvis det er det vi trenger, stryk oss etter fjærene, si at vi ser bra ut, ikke lytt for godt til våre "jorden-går-snart-under" uttalelser. Vi mener sjelden alt vi sier..uansett?